«Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.»2Mos 12:13
Gud hadde bestemt seg for å frelse Israel. Han hadde sett den nød de var i, og han hadde hørt ropene deres fra fangenskapet. Nå kom han til dem og ville utfri dem.
I hvert hjem skulle de slakte et feilfritt årsgammelt lam. Kjøttet skulle de spise for å få kraft og styrke til reisen, blodet skulle beskytte dem fra fiendens angrep. Dette skulle skje ved at blodet ble strøket på dørstolpene.
Til liv eller død
Det ser ut for meg som dette ble til dom for noen, mens det ble til frelse for andre. Det samme blod hadde disse to motsatte virkningene. Det som avgjorde hvilken virkning blodet skulle få, var den stilling den enkelte tok til dette blodet. Dette angikk absolutt alle i Egypt: Død eller utfrielse.
Vårt påskelam er også slaktet, og blodet har runnet til vår utfrielse.
Men slik som det var med lammets blod i den gamle pakt, slik er det med vår Frelsers blod i dag. Dette blodet blir deg enten til liv eller død. Avgjørende for deg i den saken blir hvilken stilling du tar til Jesu Kristi blod.
Gjør det klart for deg hvilket forhold du står i til blodet, og hvilken stilling du tar til det. Det blir et enten – eller. Du kan ikke være nøytral.
Her blir det ikke spørsmål om du er jøde eller hedning, kvinne eller mann, ung eller gammel, rik eller fattig, her er vi alle like. Avgjørende for din frelse er ditt forhold til blodet.
Her blir det heller ikke spørsmål om du er vakt eller ikke, om du har bøyd kne, om du ber, leser Guds ord, vitner og deltar i arbeidet i Guds rike. Det blir heller ikke spørsmål om du tror om deg selv at du er frelst. Nei, én ting er avgjørende for din frelse, og det er ditt forhold til Jesu Kristi blod.
Jeg har hørt mange si at blodet må bli strøket på hjertets dørstolper. Det har aldri tiltalt meg. Slik tale kan det vel være en sannhet i, men saken er den at blodet har runnet, og frelsen er ferdig. Avgjørende for deg er om du er i Kristus, om du er innenfor blodets beskyttelse. Da kan ingen dom ramme deg og ingen synd fordømme deg.
Å flytte inn i Kristus
Hvor ussel og elendig du er, om du plages av tvil, hvor sort av synd du er og hvor ynkelig du enn synes du er, Jesu Kristi blod alene er din frelse, din fred, din trygghet og ditt vern.
Utenom Kristus er du fortapt, om du har levd som en helgen. Men om dem som er i Kristus, står det at det ingen fordømmelse er. De er rene, de er nye skapninger.
Men så blir spørsmålet hvordan det går til at en flytter inn i Kristus.
Først vil jeg spørre deg som er et Guds barn: Hva tid skjedde det at du flyttet inn i Kristus, og hvor var du hen da? En kvinne som gav seg over til Gud på søndag, flyttet inn i Kristus på mandag. Det som forårsaket denne flyttingen, var et ord som kom til henne fra Gud: «Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær!» (Sak 3:4).
Kvinnen trodde ordet og flyttet inn i Kristus. Hør ordet om Kristus, tro det Gud forkynner om frelsen i Kristus. Da flytter du inn under blodets beskyttelse.
«Hvorledes skal jeg være når jeg tror, når jeg flytter inn i Kristus?», spør du. Jo, du skal være slik Bibelen sier. Du skal være fortapt, ugudelig, en riktig stakkar som ingenting får til. En som i egne øyne bare blir verre og verre, sortere og sortere, kaldere og kaldere, mer og mer likegyldig, mer og mer umulig. Slik skal du være.
Hvor mye fikk røveren til? Hva presterte Sakkeus? Hva godt hadde kvinnen ved Sykars brønn gjort?
Slik som du er, har du rett til å høre ordet om blodet som rant for deg. Ved Jesu blod er du forlikt med Gud. Blodet slettet ut også ditt skyldbrev.
«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset» (Kol 2:14).
Ved blodet er din og min synd fjernet.
Ved blodet og på grunn av blo- det tilregnes du ikke dine synder slik som du sitter og leser dette nå. Ikke en eneste dag, ikke en time, nei ikke et minutt er vi tilregnet vår synd når vi er under blodet, i Kristus.
«Utvalgte prekener», Lunde forlag, 1978