Når Jesus minner oss om himmelfarten sin, er det vel i grunnen noe som bør gjøre oss glade. Himmelfarten forteller oss at kampen hans har lykkes. Det han kom hit til jord for å utføre, er fullført. Han er kommet tilbake dit der han egentlig hører heime. Jesu opphold her på jorda som menneske, var noe midlertidig. Siktepunktet er alltid den nye himmel og den nye jord. Derfor kan han ved avslutninga av jordelivet sitt si til vennene sine: «Det er til gagn for dere at jeg går bort» (Joh 16:7).
Det gagnlige
Jesus må ved flere høve minne om hva som er gagnlig. Han vet vel at det ofte er ei vanskelig lekse å lære, at det Gud meiner og gjør alltid er til gagn for oss. «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?» (Mar 8:36) spør Jesus Peter og oss andre. Det er noe som er mer gagnlig for oss enn å vinneog eie de mange verdiene som det lokkes med i denne verden.
Så veit han at det er til gagn for oss også at han forlater disippelflokken sin her og går heim til himmelen. Det er gagnlig på flere vis. Dette er jo en synlig måte å vise oss at vi har fått en åpen himmel over livet vårt. Han går foran og viser oss dette. Vi skal vite det og glede oss til å kunne følge etter.
Pinseunderet
Når han uttrykker det slik: «Det er til gagn for dere at jeg går bort», og minner oss om at Den Hellige Ånd skal komme, peiker han på: Den tredje personen i guddommen skal snart begynne gjerninga si. «Han skal herliggjøre meg», føyer han til. Dette blir vi på en spesiell måte minnet om gjennom det som skjedde i pinsa.
Utdrag fra Andaktsboken «Velsigna av Herren», Stiftelsen på Bibelens Grunn, 2005