Avgudsdyrkelse
Herren advarer mot å følge andre guder. Avgudsdyrkelsen er det som mer enn noe annet er årsak til Guds folks frafall. «Dere brenner røkelse for Ba’al og følger andre guder» (Jer 7:9). «Barna sanker ved, fedrene tenner opp ild, kvinnene elter deig for å lage kaker for himmelens dronning. De utøser drikkoffer for andre guder, for å vekke min vrede» (v. 18). Vi ser det er en avgudsdyrkelse hvor hele familien er engasjert, mor, far og barna. Barna var også med, de ble forført inn i dette av sine foreldre. Slik også i vår tid. Det skjer i blind snillhet og hårdnakket egensindighet. Barna læres opp til å bære ved til bålet og holde avgudsdyrkelsen ved like. For det er jo så fint og spennende, og ikke minst morsomt. Dansen rundt gullkalven begeistrer til alle tider.
Jesus sier: «Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp» (Mat 18:6). Det verste er altså ikke det redselsfulle, å bli kastet i havet med en kvernstein bundet om halsen. Nei, om det kan forhindre en far og mor fra å forføre sitt barn, en av Jesu små, så var det mye bedre, sier Jesus. Det sier mye om det store alvor i dette.
Avgudsdyrkelsen fikk alvorlige følger ser vi i v. 24: «Men de hørte
ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne tanker, sitt onde, hårde hjerte. De vendte ryggen, ikke ansiktet til meg». De ville ikke høre Guds ord om at dette var urett, og vende om. Når profeten forkynner Guds ord for dem, vekker det bare ulyst og motstand. De ville ikke høre, de vendte Gud ryggen i forakt. Det samme skjer i vår tid. De som forkynner Guds ord om vår tids synder og frafall blir møtt med en selvfølgelig forakt og ulyst, man gidder ikke engang å høre på dem, langt mindre å ta det opp til alvorlig ettertanke og vurdering. Følgene av avgudsdyrkelsen blir forakt for Guds sanne ord.
Avgudsdyrkelsen har mange former og uttrykk. Felles for dette er at det er noe annet som får Guds plass i hjerte og liv. I stedet for gudelighet blir det ugudelighet, i stedet for det gode, det onde. I stedet for rett, urett osv.
Hva ser vi på?
Hos profeten Esekiel, som var profet blant de bortførte i Babel samtidig med Jeremias, står dette: «Menneskesønn! Disse menn har gitt sine motbydelige avguder rom i sitt hjerte. Og det som for dem er en fristelse til synd, har de satt for sine øyne» (Esek 14:3). De gav rom for sine motbydelige avguder i sitt hjerte, og dette gav de næring til ved at de satte fristelsen til synd for sine øyne. De ville se på det og derfor satte de det for sine øyne. Det er en bevisst handling hvor de velger å se. Det er mye vi må se i dag, som er årsak til fristelse. Vi kan ikke unngå å se det, for det blir satt foran våre øyne og er en plage. Men det er stor forskjell på det og det vi velger å se.
Dette er aktuelt på flere områder. Et av dem er hva vi ser på av underholdning på film og TV. Her er mye å se som er en fristelse til synd.
Ett eksempel er TV-programmet «Jakten på kjærligheten». Dette er et program hvor målet er å finne en partner og gjøre et par av dem. Men dette foregår på ingen måte slik som Guds ord sier det skal foregå, tvert imot. Her møter vi en tvers igjennom ugudelig tankegang og praksis. Her er det ikke slik at det å vinne seg en ektefelle skjer i hellighet og ære, der forutsetningen for samliv er ekteskapet. Men vi møter et livssyn som er frigjort fra Guds ordning og vilje. Dette er forførende og vil umerkelig endre vår overbevisning bort fra Guds ords sannhet til det som er tidens tankegang. Setter vi slike ting for våre øyne, da setter vi det som er en fristelse til synd for øynene våre.
Det samme gjelder voldsfilmer hvor vold og brutalitet, drap og overgrep, uærlighet og svindel, er god underholdning, der hvor helten er hardtslående og nådeløs, en som seirer ved vold og brutalitet. Hat og hevn gjøres til rettferdige handlinger og helvete til det normale. Men Guds vilje er noe helt annet. Hos ham er det sakt- modighet, mildhet, barmhjertighet og sannhet som er det gode. Overvinn det onde med det gode, sier Skriften.
Det betyr ikke at gode filmer ikke lar oss se det onde, men de gjør ikke det onde til godt. De lyver ikke om sannheten. De filmer som gjør det, blir en fristelse for oss til synd. Det gjelder også filmer hvor det usømmelige og umoralske, det lave og dårlige, blir gjort til morsom underholdning. Det morsomme blir så lett uskyldig og ufarlig, det glir rett ned. Ofte skjer det i form av sex-humor og harselering med kristne verdier. Det river ned og flytter grenser mellom godt og ondt, sømmelig og usømmelig. Det drar oss ned i det ureine, vi morer oss til døden. Dette er motsetningen til en kultur som er foredlende og gir noe av verdi, en kultur som formidler det sanne og skjønne og gode som all god kultur er en bærer av. Det finnes det også en del av i vår tid – det gjelder å velge det rette. Det er vårt ansvar hva vi ser på. Ser vi det vi ser, hører vi hva vi hører? Eller lever vi som blinde og døve, midt i fordervelsen i verden? Ser vi på det som frister til synd, blir det oss til fall.
Avgudsdyrkelse er å bifalle og elske det som er ondt i Herrens øyne. Å frykte og elske Gud fører til at vi ærer og opphøyer det som Gud har opphøyd som sant og rett og godt i sitt ord.