Tenk når en gang
den tåke er forsvunnet
som her seg senker over livet ned,
når dagen evig klar er der opprunnet,
og lys omstråler
meg med himmelsk fred!
Tenk når en gang
er løst hver jordisk gåte,
og hvert et «hvorfor» jeg har grublet på!
Tenk når jeg da får se Guds handlemåte,
når jeg hans skjulte
vei skal klart forstå!
Tenk når en gang
hver hjertesorg er slukket,
hvert sår er legt, og stillet alle savn,
hver smertes tåre tørret av, når sukket
er gjemt og glemt
i kjærlighetens favn!
Tenk når en gang
med utildekket øye
jeg ham skal se som her jeg trodde på!
Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye,
når jeg med takk
skal for hans ansikt stå!
Tenk når en gang
jeg uten synd skal leve,
hver tanke ren, hver gjerning uten brist,
når aldri jeg behøver mer å beve
for muligheten av en syndig lyst!
Tenk når en gang
hvert hjertebånd som knyttet
meg fast til andre her i støvets land,
har jordens kår med himmelens ombyttet,
og ingenting oss lenger skille kan!
Tenk når en gang
i himlens gylne saler
jeg med den venn som jeg på jorden fant,
i lys om evig liv og glede taler,
og om det liv som lik en drøm forsvant!
Tal denne trøst, o Frelser, til mitt hjerte
når lang og tung meg synes veien hjem.
Den mildt skal dempe
hver en bitter smerte
og lokke smilet gjennom tårer frem!
(Sb 894)