Dikt av Halvor Udnesseter
I natt jeg går til Betlehem,
jeg tar min stav i hånd.
Og høyt i julenattens fred
jeg løftes av min ånd.
Til Betlehem, du Davids stad,
dit kan min tanke nå.
Der finner jeg en ussel stall
og banker stille på.
Jeg luter meg av døren inn,
så varsomt som jeg kan.
Og ser i lyktens bleke skinn
at det må være Ham.
Guds Sønn, et barn, i krybben trang,
jeg hører englekor,
og hjertet kjenner himmelsk fred,
min munn er uten ord.
Da lukkes døren sakte i,
er du en venn, så kom!
Se, denne stall er nå i natt
blitt himlens helligdom!
Da finner jeg den dype fred,
og fjern blir byens støy.
Jeg ber en bønn i samme stund:
min lyst og vilje bøy.
Mot deg som kom fra himlen ned,
til hat og trange kår,
så sukker jeg for all min slekt:
Vær ledestjernen vår!