«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.»Heb 12:1-3
Evangelist Damián Heredia hilste oss med disse versene til avskjed da vi reiste fra Arequipa, Peru, i desember. Medarbeiderflokken i Lekmannsmisjonens tidligere samarbeidskirke var samlet for å ta avskjed med Marit og meg, og for å hilse til misjonsfolket hjemme i Norge. Det var godt å høre vitnesbyrdene og kjenne samfunnet. Samtidig var det smertefullt å høre om åpne dører, der mangel på midler hindret dem i å gå inn og forkynne evangeliet. Flere av evangelistene minnet oss om at tiden heretter er kort, og at det gjelder å så ut Ordet med troskap – inntil Jesus kommer.
Marit var med på et kvinnemøte sammen med konene til evangelistene og noen andre innbudte, der hun fikk høre om familiemedlemmer, foreldre og søsken, som hadde tatt imot Jesus, noen av dem kort tid før de døde. Å merke den brann de hadde etter å nå sine egne, sammen med nøden for ufrelste naboer og de unådde, var kanskje det mest gripende på hele turen.
De har sjelden besøk av forkynner utenfra, og de hadde spurt meg om å ha undervisning med evangelistene og lederne på formiddagene den ene uka. Emnet var «Hyrden og hjorden». Det er den gode hyrde som utvelger, danner og former sine medarbeidere, og det er hans ord som er drivkraften og plogspissen i arbeidet. Med eksempler fra Bibelen, på medarbeidere som ble kalt og drevet ut etter å ha stått i «Guds fortrolige råd», ble de oppmuntret til å være tro mot Guds kall, og til å tenke at alt er hans arbeid. Da blir det stort å være en tjener for Høstens Herre.
Den neste uka var jeg bedt om å tale til hele forsamlingen. Vi var samlet i sentrumskirken, der det var åpne kveldsmøter. Emnet var «Det kristne livet». I to leksjoner hver kveld, med en kaffepause i mellom, ble følgende emner tatt fram: «Gjenfødelsen», «Den store innbydelsen», «Den falske og den sanne tro», «Når troen prøves», «Frelsesvisshet» og «Helliggjørelsen». På søndagene ble jeg invitert til å tale i de tre hovedforsamlingene.
Besøket, som ble av en måneds varighet, kom i stand etter ønske fra den nasjonale kirken og Evangelisk Luthersk Misjonslag (ELM), som nå har samarbeidsavtale med dem. Jon Espeland, som er deres representant, var innom på kort besøk i Arequipa mens vi var der. Sammen med lederne og evangelistene, fikk vi en god samtale om behovene framover. De nasjonale uttrykte skuffelse over at Lekmannsmisjonen (NLL) mistet muligheten for videre samarbeid med dem da ELM og Jon Espeland gikk ut og overtok ansvaret fra 2005, men var glade for at de nå kunne ha besøk fra oss. Vi fra vår side er takknemlige for denne muligheten til å besøke våre venner i Peru.
NLL har i noen tid sett det som sitt kall å være med og spre god luthersk litteratur i de forskjellige lutherske kirkene, både i Bolivia og Peru, og et av målene for turen denne gang var å starte prosessen med å søke myndighetenes godkjennelse for egen forlagsdrift. Vi vet at det skrevne ord alltid har hatt stor betydning. Så vil tiden vise om vi kan makte å ta ansvar for andre oppgaver – i tillegg til å støtte den lutherske kirken i Moldova. Det er ingen tvil om at behovene er store, bade for mer undervisning, og for hjelp til å nå dem som lite eller ingen ting har hørt.
«Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Mat 24:13-14).