«De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.» Joh 1:13
I disse ordene fra Gud ligger en sannhet som vi trenger å stanse for. De er så fulle av visdom og så alvorlige at vi slett ikke kan la dem ligge upåaktet.
Guds ord taler til oss om den åndelige fødsel, og her nevnes fire fødsler: født av blod, født av kjøds vilje, av manns vilje og født av Gud.
Paulus skriver til de troende i Galatia at noen er født etter løftet, mens andre er født etter kjødet. Hvordan foregår disse forskjellige fødslene?
Dette spørsmålet er ett av livets viktigste spørsmål og kanskje noe av det mest nødvendige for oss å få svar på. Det rører ved selve grunnlaget for vårt barneforhold.
Hva er kjødet og kjøds vilje?
Ofte finner vi at Bibelen omtaler lovgjerninger som kjødets gjerninger. Det er altså noe vi gjør selv, noe vi får i stand selv. Alt det mennesket gjør selv for å bli rettferdig for Gud, for å bli eller være et Guds barn, det er kjødets gjerninger.
Mange tror at det de gjør selv, er nok til frelse. Gud krever ikke mer, mener de. Jeg tror på Jesus og på Gud, tror at Jesus døde for alle og derfor også for meg. Og når jeg har lagt av synden og det gamle liv, har omvendt meg og er sammen med de kristne, er med på møter og vitner, er med i arbeidet i Guds rike, er jeg da ikke en kristen? Mange tror det. Her er det mange flere som tar feil av veien enn vi tror. Disse er født etter kjødet.
Så har vi de som er født av manns vilje. Disse er i mange ting lik de førnevnte, men i enkelte ting skiller de seg likevel ut.
Vi opplever av og til større og mindre vekkelser, og de fleste av dere har opplevd å være med i en eller flere slike. Men ikke alle som kommer med i en vekkelse, blir født av Gud. Det kan ha sine spesielle grunner som jeg ikke kan komme inn på her.
Men mange eller få blir bare født av manns vilje. Hvordan går det for seg?
Jo, det går slik for seg: Når de sitter og hører ordet forkynt, blir de grepet av det, og de forstår at de må omvende seg om de ikke skal gå fortapt. Så fatter de beslutningen at de nå vil gjøre alvor av det. De bøyer seg, ber og bekjenner sine synder. Da er det ofte en eller annen som siterer Guds ord, et ord som er mektig til å kaste lys over det Jesus har gjort. Eller de kan sitte på benken og høre evangeliet forkynt, og de tror Ordet. Da skjer det noe hemmelighetsfullt. Den ene som tror dette, blir født av Gud. En annen som også tror det, blir født av manns vilje. Jeg tror – jeg vil tro, sier de, jeg vil være en kristen.
Disse er født av sin egen viljekraft. Kristus tror de på, men det mangler dem en åpenbaring av Kristus. Jesus sa at kjød og blod kan ikke åpenbare oss dette, men bare vår Far i himmelen. Og Paulus sier at det evangeliet han forkynte, hadde han ikke lært av noe menneske, men ved Kristi åpenbaring.
Det er denne åpenbaringen av Kristus som alle mangler som er født av manns vilje. I alt det andre kan disse være helt like de som er født av Gud, både i vekkelse og omvendelse, i overgivelse og tro. De arbeider og virker som kristne, vitner og ber på møtene, og de kan være like i det at de blir glad og oppløftet, ja, til og med at de bedømmer åndene på møtene likt med dem som er født av Gud. Men åpenbaingen av Kristus mangler.
Den som blir født av Gud, han får kjenne noe av den tilkommende verdens krefter. Han har fått et vitnesbyrd i seg selv. «Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv» (1Joh 1:10).
For de oppriktige skal det gå lys opp i mørket. Og alle som ikke er født av Gud, er i mørket, selv om forstandens lys kan være stort.
Disse som er født av manns vilje, er som en har uttrykt det, evangeliets forstandstreller.
Jeg vil gi dere et merke på de som er født av kjøds vilje og av manns vilje. De forfølger dem som er født av Gud. De tåler dem ikke og er ikke glad i dem. De ønsker helst å bli kvitt dem.
Denne preken ble holdt i Stavanger 1.11.1932, og er gjengitt i boken «Du er fri», Lunde forlag, 1978