Mel.: Guds ord det er vårt arvegods
Guds stad, det ny Jerusalem
steg ned fra Gud fra himmelen.
I herlig glans, en helligdom –
som bruden for sin brudgom kom.
Den gamle himmel svant
mens staden klart opprant
og bort vek denne jord,
da runger Herrens ord:
Guds bolig er hos mennesker!
Guds folk skal få et herlig hjem,
for Herren selv skal bo hos dem!
Og han skal være deres Gud,
når Jesus hentet har sin brud.
Og når hans verk er gjort,
skal tårer tørkes bort,
ei mer skal være slik
som død og sorg og skrik.
De første ting er veket bort!
Se, Herren han gjør all ting nytt.
Du verdens barn vend om og lytt!
Av kilden klar med livets vann
helt uforskyldt du drikke kan!
Hver sjel skal få sin lønn,
all arv som Herrens sønn,
men helvete som dom
om du ei vender om!
Den ildsjø er en evig død!
Men Herrens stad, Jerusalem,
den er beredt for alle dem
som er av stadens brudgom kjent
og har sin oljelampe tent.
Du salig er som tror
på disse sanne ord,
og tar imot Guds kall –
du seire vil og skal,
i bryllupssalen trede inn!
I salen stråler livets lys
og borte er all nattens gys.
I boken er det åpenbart
at staden skinner ren og klar.
Og alle folkeslag
skal prise ham hver dag.
For Lammets trone stå,
med hvite kjortler på,
som kongebarn i evighet!
Guds Ånd og bruden sier kom!
Kom snart, og hold den siste dom.
Før bruden inn til stadens prakt,
kledd i den rene hvite drakt.
Ei rommes kan med ord –
den stund skal bli så stor!
Halleluja, vår Gud,
all synd du slettet ut!
Amen, ja kom, o Jesus Krist!
K. G.