Det skjedde for lenge siden. En fattig skogsarbeider var i gang med sitt arbeid. Da kom en rik godseier forbi. Godseieren stanset og sa til tømmerhoggeren:
– I dag har jeg gjort min eiendom større. Hele dalen der nede, så langt øyet rekker, er min.
– Jaså, svarte den andre.
– Jeg eier alle jordene her, og hele bergstrekningen der oppe er også min, fortsatte godseieren.
– Jaså, og himlen der oppe med? spurte tømmerhoggeren og pekte mot skyene.
Godseieren svarte ikke. Han bare trakk på skuldrene.
– Den er min, sa den fattige tømmerhoggeren med et strålende blikk og så oppover.
Den følgende natt drømte godseieren at den rikeste mannen på stedet var død. Han våknet og var aldeles forskrekket. Det måtte jo ha vært ham selv. Hvor takknemlig han var for at det bare hadde vært en drøm.
Neste morgen fikk godseieren besøk av en nabo. De satt og talte om litt av hvert, og så sa naboen omsider:
– I natt døde den gamle skogsarbeideren av et hjerteslag.
– Er det virkelig sant? Godseieren satt lenge stille, mens underlige tanker rørte seg i hans indre.
Han – den fattige tømmerhoggeren – hadde altså vært stedets rikeste mann!
Fra Pietisten nr. 1/2013