Da Guds eiendomsfolk var gått over Jordan og inn i Kana’ans land, gav Gud gjennom sin tjener Moses bud om at det skulle velges ut noen byer som fristeder for at de som av vanvare slo noen ihjel kunne fly dit (5Mos 19:1-3). Veiene skulle også gjøres i stand, slik at manndraperen kunne nå fram, så ikke blodhevneren nådde ham igjen.
Gud er en hellig Gud som vredes over all synd. Synden kom inn i verden ved ett menneske og døden ved synden, og døden trengte igjennom til alle mennesker – fordi de syndet alle. Guds vrede hvilte over alle. Den som synder skal dø.
Men tenk du. Det var noe i Guds hjerte. Han utvalgte oss i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte at vi skulle få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd. Han har gitt oss et fristed i Kristus som en fortapt synder kan fly hen til og bli berget fra blodhevneren.
Djevelen er vår svorne fiende som anklager oss dag og natt for Guds åsyn. Verden anklager oss, og «verste fienden ber du djupt i din eigen barm», slik sangeren sier det.
Les i Guds Ord og se hva det står:
– Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja hva mere er, som også er oppstanden, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.
Der, i fristedet, i Jesu fullbrakte frelsesverk, er du evig trygg. Her kan du få hvile ut, på en grunn som evig står, om jord og himmel selv forgår.
– Å fly til den fristaden skjønne, til Frelserens vunder og sår, barmhjertighet der du skal finne, forløsning i blodet du får.