Livet vårt handler om mange valg – vi må velge. I dag kan vi synes at det er for mange valg. Vi velger strømleverandør, internettleverandør og telefonabonnement. Det er valg på valg. Men noen valg er viktigere enn andre, og får konsekvenser for hele livet og for evigheten. Hvordan skal vi velge rett?
Livets viktigste valg
Det første og aller viktigste valg vi har, er å velge Herre. Det valget kan komme veldig tidlig. Noen sier at vi mennesker ikke kan gjøre noe når det gjelder frelsen. Men én sak oppfordrer Skriften oss til, og det er å velge Herre. Velg i dag hvem du vil tjene, sier Josva. Noen kommer du til å tjene, enten Gud, eller deg selv og djevelen. Noen annen mulighet finnes ikke. Og det er den eneste friheten vi har som mennesker, nemlig det å velge Herre. Vi kan aldri være våre egne herrer slik mange tror. Den som vil tjene seg selv, tjener verden og djevelen. Og det er en hard herre, selv om noen kan gå gjennom livet ganske smertefritt og tilsynelatende uten problemer.
Bli ikke harm på den ugudelige når du ser at det bare synes å gå ham vel, men se hvordan det går til slutt. Vil du da bytte med ham? Det er bare en trøstesløs venting på dommen. Jeg har sett mange som allerede her, når de onde dagene kommer, bare lever i tomhet og venter på døden – uten Gud og uten håp i verden. Alt er bare meningsløst. Ja, det er så trist for mange at det fører til at ropet om dødshjelp øker i styrke.
Velg i dag!
Det er nok lettest i ungdommen, derfor sier Skriften: «Søk din skaper i din ungdoms dager». Det kan bli for sent.
Å ikke velge, å forsøke å være nøytral, det er også et valg. Det er allerede å ha valgt bort Gud. På livets vei kommer man ikke utenom valget. Men på fordervets vei går vi automatisk, på grunn av vår natur som «vredens barn».
Da Josva trådte fram og holdt sin siste tale til folket før sin død, hadde han et viktig budskap: «Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren» (Jos 24:15).
Vil du tjene de «guder» som dyrkes i vår tid, så gjør det, men gjør det med åpne øyne, enten det er status-jakt, rikdom, idrett eller bare bekvemmelighet og popularitet – ja, hva det nå enn kan være. Men gjør det av hele ditt hjerte, for det er i så fall den eneste glede du noensinne får, for siden kommer dommen. Men om så alle de andre vil velge å tjene denne verdens «guder», om du blir aldri så ensom, var det bedre om du sa som Josva: – Jeg vil tjene Herren! Et bedre valg kan ikke gjøres, en bedre Herre kan du aldri få. Nå kan vi ikke av oss selv gjøre oss til et Guds barn. Troen er en Guds gave. Det er han som må føde oss på nytt, til et nytt liv, til et nytt levende håp! Men valget er ditt!
Valg av ektefelle
Det har blitt sagt at det nest viktigste valget i livet er valget av livsledsager, om man nå tilhører dem som skal bli gift, noe som ikke er så selvsagt. I dag er det et virvar i verden, og vi ser det i nesten alle sammenhenger. Man velger «partner» etter ytre følelser. Vel er man forelsket, men når man blir forelsket i en annen, hopper man over i neste seng. Dette med ekteskap er, eller bør være, så mye mer enn en forelskelse. Det bør være en hel del fornuft også, ja, mye fornuft! Og det er et spørsmål som vi bør avgjøre innfor Gud.
Bibelen sier også: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke?» Dette gjelder på ulike plan, men i særdeleshet i ekteskapet, der det jo er den mest intime forening mellom mennesker. Og det er livslangt. Hvor viktig det da er at det blir et ekteskap etter Guds vilje. Her holder det ikke med bare forelskelse, for det er kanskje ikke siste gangen du blir forelsket eller tiltrukket av et menneske av det motsatte kjønn. Men her gir man et løfte innfor Gud, og om man holder seg til ham, så kan man også regne med hans hjelp. Og det er nødvendig, for det er ikke slik at det bare blir lyse dager i et ekteskap heller. Martin Luther sier at det ikke er vanskelig å finne en jente å gifte seg med, men det å elske henne hele livet, det må man be Gud om hjelp til. Hvor viktig er det ikke at det finnes en felles grunn når stormene kommer, slik at man sammen kan gå til ham som har all makt. Den vise Salomo fulgte ikke Guds vilje i dette spørsmålet, men tok til ekte utenlandske kvinner som hadde en annen religion, og de forledet hans hjerte da han ble gammel.
Valg av venner
Vi velger også vår omgangskrets. Men vi kan ikke velge alle vi omgås. Naboer, arbeidskamerater, skolekamerater og ikke minst pårørende, velger vi ikke. Der har vi en oppgave i å leve i verden men ikke av verden. Men dem som vi gjør til våre nærmeste venner, til våre fortrolige, dem velger vi. Og Bibelen sier: «Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov …» (Sal 1:1-2). Det innebærer å velge å ikke omgås dem som spotter den kristne troen og driver gjøn med den og håner den. Men her blir det nok ikke enkelt, verken på skolen og ellers. På mange områder finnes det jo ikke andre kristne. Da blir man veldig ensom om man ikke trives sammen med de vantro. Ja, slik kan det bli. Men det er bedre å være ensom for en tid her i verden, enn å få uønsket selskap i evigheten. Nå skal vi heller ikke glemme at Gud virkelig er en sann Far. Han har omsorg for oss, han leder oss og oppdrar oss. – For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud.
Når jeg ser tilbake på livet, kan jeg i dag se Guds velsignelse i det å ha vært ensom og satt utenfor iblant, selv om det ikke kjentes godt mens det pågikk. Heller ingen kamerater enn dårlige kamerater! Heller ingen troende venner enn falske troende venner! Det er alltid et stort savn å mangle troende venner, og det er lettere å tjene Jesus når man er flere som styrker hverandre. Men de farligste venner man kan få, er av det slaget som roper hosianna og strør palmegreiner for Jesus på palmesøndag, men som blir vrede når de hører at Jesus brukte svepen i templet. For da roper de: Bort med ham! Man skal ikke dra i åk med falske kristne, som har forlatt Guds ord og den kristne bekjennelsen, og som har satt inn mennesketanker i stedet. Det kan godt hende at vi blir ganske ensomme. Ja, vi kan rett og slett komme i den situasjonen at vi må forlate foreldre, barn eller ektemake for Jesu skyld. Men da skal vi vite at ennå har aldri noen tapt på å følge Jesus og ofre noe for hans skyld. «Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket.» (Luk 12:32). Vi kan få stor nytte av dette ordet før denne tidsalder er omme!
Velg det gode
Et valg som vi veldig ofte må ta, er hvordan vi skal bruke tiden, vår nådetid! Den har stor betydning, og det er lett å sløse den bort. Det er jo så mye man kan gjøre, som man kan fordrive tiden med. Men vi burde ikke fordrive tiden. Det er den for viktig til. Vi skulle ta vare på den tiden vi har. Det finnes slikt som helt klart er feil og som vi skal avholde oss fra. Men det finnes også mye som ikke behøver å være feil i og for seg, men som det er lett å bruke for mye tid på, og så går livet, og så er det plutselig slutt. Når jeg ser tilbake, er en av de tingene jeg ville ha gjort annerledes, dette at jeg ikke skulle ha sløst bort så mye tid på det som var meningsløst. Jovisst behøver vi avkobling en gang i blant, men om vi bare fyller livet vårt med ting som er aldri så gode i seg selv, så blir det ganske tomt til slutt, dersom vi glemte det ene nødvendige.
Det er viktig at vi bruker tid på å lese Guds ord, hver dag. Det er en av de tingene som ingen behøver å angre på at de har gjort. Det er spesielt viktig å gjøre det når man er ung, når det fester seg på en helt annen måte enn når man blir eldre.
Videre er det viktig at vi helligholder hviledagen, der vi på en særlig måte utskiller en dag til hvile og avkobling fra våre jordiske gjøremål, enten det nå er skole eller arbeid, og holder gudstjeneste med Guds folk. Noen synes at man ikke rekker det man skal gjøre uten å ta søndagen til hjelp. Men det man ikke rekker på seks dager, det rekker man heller ikke om en arbeider på den sjuende! Det skal du vite, for det er en stor velsignelse å følge Guds skaperordning. Vi er skapt til det.
Valg av yrke
Så velger vi et yrke. Det kan være et vanskelig valg. Jeg skal ikke si så mye om det, bare at man ikke må velge et yrke for å oppnå status. Forsøk å se etter hva du har anlegg for, og hvor du kan være til nytte.
Kalt til forvaltere
Vi må også velge hvordan vi bruker pengene våre. Også lommeboken må bli omvendt. Vi er forvaltere av Guds eiendom. Ingenting av det vi har fått, er egentlig vårt. Vi har fått det, ikke bare til eget behov, men det er meningen at vi skal dele med dem som behøver det. Og det er bra å begynne tidlig. Det er en velsignelse å gi til Guds rike, til dem som trenger det.
I den gamle pakts tid var det en lov som påbød å gi «tiende», en tiendedel av det man tjente. I den nye pakt finnes det ingen lov for hvor mye man skal gi. Men mange har hatt tiende som en rettesnor også i vår tid, og hatt stor velsignelse av det. Men én ting skal sies: Når du gir, så gi med glede av et fritt hjerte! Slik er det i den nye pakt.
Søk først Guds rike!
Ja, dette var bare noen av de valg vi stilles overfor som mennesker. Mange valg må tas tidlig og får avgjørende betydning for resten av livet. Og det første var det viktigste, og den som har overlatt sitt liv i Guds hender, vil jeg lykkeønske. Jo tidligere, jo bedre. Og til slike sier Herren: «Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?» (Mat 6:25-26). «Vær defor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» (6:31-33).
Og dette gjelder uavhengig av hvordan verden ser ut, hvor dyster framtiden enn vil bli i menneskers øyne. Herren har all makt i himmel og på jord. Vi får overlate oss til ham. Fullfør, Herre, ditt verk i våre hjerter til oppstandelsens og dommens dag!