Det er godt med en god pute. Den hjelper oss til å finne en god stilling, slik at vi kan få hvile fra dagliglivets kamp og strid.
Alle bilder halter. Likevel er det et poeng med soveputen. Det går an å bruke Guds nåde som sovepute for å få fred i sine synder. Du kan i tillit til nåden leve i synd.
Gud har gitt oss sin gode og hellige vilje i de ti bud. Summen av dette er at vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv. Og den som elsker, gjør hverken Gud eller nesten noe ondt.
Hva gjør du med Guds gode og hellige bud? Lever du etter dem? Eller bryter du dem i tillit til nåden? Til Adam og Eva sa fristeren: «Har Gud virkelig sagt», og: «Dere skal slett ikke dø». Dermed skjedde fallet.
Fristeren kommer også til deg og meg. Han sår tvil om Guds gode vilje, om den er så god og rettferdig som Gud vil ha det til. Han lokker og påvirker deg. Han sier: – Det er ikke så farlig å synde. Gud er jo nådig. Alle synder –og Gud tilgir.
Den Hellige Ånd kommer også. Han minner om at Guds vilje er god, og at det er galt av deg å gjøre Gud imot, for det er synd.
Likeledes er det når du har falt. Da kommer Satan for å føre deg til mismot, slik at du ikke går til Jesus med din synd. Du blir værende i fallet, og kommer til å falle ut av nåden om det ikke blir oppgjør. Eller han preker at Gud er nådig og at synden ikke er så farlig, med det resultatet at du blir værende i fallet – i tillit til nåden.
Den Hellige Ånd setter det rette navnet på ditt fall, din synd, for å vekke deg og drive deg til omvendelse og frelse.
Satans nådeforkynnelse skilles fra Åndens nådeforkynnelse ved at det ikke blir oppgjør og omvendelse fra fallet. Han bruker Guds nåde som en sovepute for å få deg til å bli liggende i fallet. Ved en slik nådeforkynnelse sløves samvittigheten. Du får fred i synden. Den uroer deg ikke lengre. Du har unnskyldning og forsvar for din synd.
Følger du fristeren, går du gjennom den vide port og ut på den brede vei. Du drar deg unna den trange port og den smale vei som fører til himmelen. Du berger deg selv, men mister Ånden og himmelen. Nå lever du uten kamp og strid. Det er dette Skriften kaller å bli forherdet ved syndens svik. Da er du virkelig bedratt av Satan og synden.
Judas Iskariot kom også inn på denne vei. Det ble hans store ulykke.
En kristen står daglig i fare for å falle for djevelens nådeforkynnelse. Den høres så sann og evangelisk ut. Men hva sier Skriften? – Dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men dersom dere døder legemets gjerninger ved Ånden (nåden), da skal dere leve.
Djevelens nådeforkynnelse er en lettere vei gjennom livet. Kjødet blir ikke avslørt og dømt. Det slipper å dø. Men dette er veien til den evige pine.
Trøster du deg til djevelens nådeforkynnelse, opplever du at frelsesvissheten og frelsesfryden blir borte. Syndenøden blir også borte. Kristenlivet dør ut. Himmelen blir fjern. Før styrket nåden deg i fristelsene, til å gå på Herrens veier – til å stå synden i mot. Når du falt, dømte du deg selv, og nåden reiste deg opp igjen. Ditt onde hjerte og din synd var din store sorg, mens evangeliet var din store glede og trøst.
Evangeliet er ikke en sovepute som gjør at en kan slå seg til ro i synden og i fallet. Tvert imot! Evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror på Jesus. Evangeliet er gitt til oppreisning for syndere i nød. Evangeliet gir ferdighet til kamp, sier Skriften. Et annet sted står det at nåden opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster for å leve tuktig og gudfryktig og rettferdig mens vi venter på at Jesus skal komme igjen.
Der Guds nåde kommer inn i samvittigheten virker den et nytt hjerte, et nytt sinn og et nytt liv. Den reiser oss opp og ut av synden. Bibelen har mange eksempler på dette. Sakkeus sa at dersom han hadde presset penger av noen, ville han gi firedobbelt tilbake. Det var mer enn hva Moseloven krevde. Slik blir det for den som lever med Jesus. Det får koste hva det koste vil, jeg må følge ham!
Det er altså ved den ondes list at nåden blir en sovepute for oss. Nåden blir lagt på synden til syndenes tillatelse.
Om du her i livet har satt ditt håp og trøst til nåden, men levd etter kjødet, vil du, når døden kommer, slå dine øyne opp i fortapelsen, der du alt er i stor pine, slik den rike mannen var, som Jesus fortalte om. Hvor forferdelig må ikke det bli? En evighet i pine uten retur-mulighet. Du ville ikke vende om fra synden, det kostet for mye. Du ville ikke korsfeste kjødet ved nåden. Da skal du erfare at det kostet deg mer å gå fortapt enn det ville koste å omvende seg. Men da er det for sent.
Hva med deg? Bruker du nåden som en sovepute for å kunne leve i synden? Da misbruker du nåden. Du følger djevelens nådeforkynnelse. Da skal du dø, for den evige pine er den lønn Gud gir synderen for hans ondskap.
Eller er du en av dem som ikke kan bli i dine synder og fall, men drives til omvendelse, frelse og et hellig liv ved nåden? Da følger du Åndens nådeforkynnelse. Da skal du leve for Jesu skyld.
Hører du i dag hans kall til å vende om fra synden og å gjøre opp med Gud og mennesker, da forherd ikke ditt hjerte. Det gjelder evigheten!
Vend om til Jesus nå, før det blir for sent. Han tar imot fortapte syndere!