«Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Og han sa til ham: Følg meg! Og han stod opp og fulgte ham.» Mat 9:9
Den gamle hollandske maler Terbrugghen har gitt verden et herlig bilde av Matteus da han ble kallet av Jesus.
Vi ser ham sitte midt på bildet, med et stort bord foran seg. På bordet ligger det penger og regnskapsbøker. Ved begge sider av Matteus sitter noen som er ivrig opptatt med sine regnskaper. Hendene deres strekker seg ut over bordet, de fingrer med pengene og peker i bøkene.
Inn fra den ene siden ser vi Jesus komme. Han strekker hånden ut mot Matteus, det er som vi hører ham si: Følg meg! Det mest gripende på bildet er ansiktsuttrykket til Matteus; han tror nesten ikke sine egne ører, og mens han peker innover mot sitt eget bryst, sier han: meg? Mener du virkelig meg? Er det jeg som skal få lov til å følge deg? Vi synes formelig at vi hører ham si det, så levende er bildet.
– Den gamle maleren har skjønt noe meget vesentlig: Det er uendelig stort å følge Jesus. Det er en nåde så stor at en nesten ikke tør tro det. Tenk at han vil ha meg med seg – en toller – en som har mistet bra folks tillit og som vanskelig tør tenke på Gud i det hele tatt!
De fleste tenker ikke slik. For dem er pengene og regnskapene så viktige at Jesus får vente. Og om de i det hele tenker seg muligheten av å følge Jesus, så synes de at Jesus må være takknemlig om de beslutter seg for å velge kristendommen.
Da er du selv veldig stor, og Jesus bare en mulighet blant mange – du kan velge ham hvis du finner det for godt.
Imens går noen omkring som har sett sin egen fortapte stilling og sitt mislykkede liv. De ville gjerne være kristne, men kirke og kristendom er da for skikkelige folk – ikke for meg.
Hør – du tar feil. Jesus er kommet for å kalle de mislykkede, de fortapte, dem som livet gikk i stykker for. Du fortjener det ikke mer enn Matteus gjorde, men nå står Jesus der likevel og sier til deg: Følg meg! Reis deg straks og følg ham.
Fra andaktsboken «Daglig brød», Lunde forlag 1981