«For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.» Rom 8:13
Dette ordet er sagt til troende, og det forteller oss at de troende er ikke bare ånd. Vi hører en og annen si at vi er fri kjødet, og fristes vi, så er det av djevelen. Men her sier Guds ord at vi har kjød, og vi formanes til ikke å leve etter dette.
Hva er kjødet?
I Guds ord leser vi hvordan kjødet viser seg i livet: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike (Gal 5:19-21).
Ser vi så ut over verden, ser vi at den store masse lever fullt ut etter kjødet, og det viser seg på mange måter.
Her vil jeg særlig nevne én ting. Mennesket søker sin egen ære, de vil så gjerne verne om sin egen person, sitt eget jeg, sitt eget navn og rykte. De ser seg selv som viktigste person, tåler ikke nederlag og vanære, og de greier ikke å bli satt til side. Får en annen mer ære, stikker det dem i hjertet, og ofte flyter munnen over med baktalelse over vedkommende. Dette er kjødets gjerninger.
Mange mennesker er fulle av begjær etter denne verdens gunst. De er fulle av avindsyke og misunnelse, de holder seg selv frem. Du som lever etter kjødet, du skal dø, dø en evig død.
Men den store religiøse masse lever etter kjødet ved at de prøver å rettferdiggjøre seg selv. De vil ikke ha med Kristus å gjøre.
Jødene levde etter kjødet. De var saktens religiøse. De strevde så godt de kunne for å leve Gud til behag. Derfor bad de, fastet, gav almisser, derfor la de vinn på å være rettferdige for Gud. Men alt dette var kjød og kjødets gjerninger, både deres gudfryktige liv, deres fromme gjerninger og deres plettfrie vandel.
Alt det et menneske gjør for å oppnå velbehag hos Gud, er kjødets gjerning. Når mennesket ikke eier troen på Jesus, og gjerningene ikke er gjort av kjærlighet til ham, driver en med kjødets gjerninger.
At folk er religiøse, leser husandaktsbok, leser en Herrens bønn, går og hører Guds ord og nyter sakramentene, det kan være kjødets gjerninger alt sammen. For nettopp dette attrår kjødet.
Kjødet i oss vil så gjerne være noe, vil så gjerne være bedre enn vi er. Å tenke stort om seg selv, det er kjød. Å ville være den ypperste, den fremste, den fornemste mellom brødrene, å ikke ville tjene, men herske, er alt sammen kjød.
Det er én ting jeg har lagt merke til, nemlig at folk blir så snart fornærmet. De kan meget lett tåle det blir sagt noe ufordelaktig om en bror, men blir det sagt noe skjevt om deres egen person, blir de straks fornærmet. Da furter de og trekker seg tilbake fra de troendes forsamling. – Dette er kjød, og lever vi etter det, skal vi dø. Vi mister livet i Gud. Her må vi være på vakt.
Hva vil Ånden lede oss til? Han leder oss til Jesus slik at vi bare skal regne med Jesus til vår frelse. Ånden vil lede oss og åpenbare for oss den sannhet at vi eier en tilregnet rettferdighet. En som jeg eier ved tro og av nåde. Han vil vise oss at alt er galt når vi ser på oss selv. Men når Ånden leder, da viser han oss at det er rett med Jesus og at vi har vårt liv i ham.
Ja, det kan være svart som den svarteste natt i og omkring oss. Det er ikke farlig å se seg svart og syndig, ynkelig og jammerlig. Slik klager også Paulus: «Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg fra dette dødens legeme» (Rom 7:24).
Den som lever på denne plass, han blir nødt til å regne bare med Jesus og det han har gjort til vår frelse.
«Det er liv i å se på det Golgata kors Ja, just nu er det liv og for deg».
Det er sant at det er ikke som rettferdige vi rettferdiggjøres, men som ugudelige.
Den andre ting som Ånden leder oss til, er at vi akter de andre høyere enn oss selv. De andre troende er bedre kristne enn jeg, har mer lys og eier mer åndelig visdom enn jeg, de har et finere sinn og en mer ydmyk ånd enn jeg har.
Må vi leve etter Ånden, da går vi til himmelen, og snart blir vi tatt opp i herlighet hos ham.
Stavanger, 11.11.32.