Fortelling av Gerhard Haaland
En troende mann delte ut traktater til alle dem som satt sammen med ham i kupéen. Straks begynte alle å lese. Om litt så den ene opp fra traktaten og sa at han ikke var enig i det som han hadde lest.
«Det er», sa han, «så altfor skarp grense mellom frelse og fortapelse. Det kunne vel tenkes en mellomting».
Til dette svarte han som hadde delt ut traktaten: «Jeg skulle i dag ha møtt en av mine venner på jernbanestasjonen for at vi kunne ha følge på denne reisen. Jeg var ute i god tid og så etter ham, men jeg fikk ikke øye på ham noe sted. Kanskje er han allikevel kommet med toget i siste minutt. Det vil jo vise seg når vi om litt skal gå av toget. Men hvordan det nå enn er, en mellomting kan det jo ikke være. Enten er han med her i toget, eller så er han det ikke. Enten møtes vi ved avstigningen, eller så gjør vi det ikke».
Det ble en underlig stillhet i kupéen etter disse ordene.
Fra boken «300 fortellinger», Lunde forlag, 1926