I Bibelen kan vi mange steder lese om at det ikke var plass for Jesus. Han måtte fødes i en stall, fordi det ikke var plass i herberget (Luk 2:7). Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham (Joh 1:11). Og i Hebreerbrevet (13:12-14) kan vi lese: «Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer».
I Jerusalem ble Jesus avvist. Derfor gråt han over byen og sa: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne» (Luk 19:42).
Jesus sa med dette at han visste hva de trengte i Jerusalem, men det fikk han ikke gi dem. De hadde nok i sin egen gudsdyrkelse, så Jesus var bare i veien for dem. Derfor avviste de ham.
Om menighetens leder i Laodikea (Åp 3:14-22) kan vi lese at han hadde ganske mye å rose seg av. Ja, han mente faktisk at alt var i orden. En trengte ikke til noe der. De visste bare ikke at det etter hvert var kommet så langt at Jesus var utenfor. Likevel elsket Jesus denne menigheten, selv om den tilsynelatende hadde det godt uten ham. Derfor sendte Jesus bud til dem om at han gjerne ville inn i menigheten igjen. Hvordan beskrives det? Jo, Jesus banker på døren. Han taler til dem, og han sier sannheten om dem. De var blitt lunkne midt i sine mange gjerninger og aktiviteter og befant seg derfor i en meget farlig tilstand. Likevel sa de selv at de var rike, mens Jesus sa om dem at de var fattige, blinde og nakne. Men han sa også at han hadde nettopp det de trengte midt i deres elendighet. Derfor kalte Jesus dem til omvendelse. Tenk, hans egen menighet som var travelt opptatt av å tjene Jesus, den trengte omvendelse. Deres mulighet for redning var at Jesus kalte på dem. Hvis de bare ville høre hans røst og derved åpne døren for ham, ja, da ville Jesus gå inn til dem og igjen være sammen med dem! Tenk, slik er Jesus også i dag.
Trenger du og jeg også til omvendelse? Det kommer an på om vi vil gi akt på Jesu ord. Hva sier vi f.eks. i dag, når Jesus møter oss med de alvorlige ordene i Lukasevangeliet (9:23-26): «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal ogsåMenneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet».
Er Jesus innenfor i de kristne forsamlinger i dag? Eller må han stå utenfor og gråte over menighetenes tilstand, slik som han gråt over Jerusalem? Vandrer vi som fiender av Kristi kors? Mange gjør det, sier Paulus med tårer (Fil 3:19). Må vi alle gi akt på Herrens nådige kall, mens det ennå er dag. «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene». Slik står det sju ganger i Åpenbaringsbokens andre og tredje kapittel. Det har altså adresse til alle kristne til alle tider.