Tre ganger står det i juleevangeliet: «Og det skjedde». Hver gang er det tale om noe som virkelig gikk for seg i menneskers liv.
Det skjedde noe i keiserens palass
Det er det første som blir fortalt. Det skulle tas opp et alminnelig manntall. Keiseren ga ordre om det i sin maktfullkommenhet. Men uten å vite det traff han denne beslutningen, fordi den skulle passe inn i Guds plan. Jesus skulle fødes i Betlehem. Profeten Mika hadde forutsagt det (Mika 5:1ff.).
Er det ikke underlig å lese Bibelen og se hvordan Gud styrer historiens gang? De største konger, keisere og andre statsmenn i oldtiden, vi finner dem i Det gamle testamente nesten alle sammen. Hammurabi og Farao Neko, Sankerib og Nebukadnesar og Aleksander den store – og her den veldige Augustus; alle sammen må tjene Guds store planer enten de vet det eller ikke.
Julens evangelium minner oss så levende om det. Keiseren selv måtte ut og gjøre tjeneste. For her kom han som var større enn keiseren.
Dette er noe å tenke på i disse tider, da folk og riker rystes og menneskene rives med av veldige begivenheter. La oss ikke miste motet! Intet skjer uten at Gud har sin hånd med. Til sist skal han fremme sine planer slik han selv har fastsatt dem.
Det skjedde noe i en stall
Det er det andre vi får høre om. Gjestene i det overfylte herberget tenkte neppe at det var noe som skulle bli husket særlig lenge, da de fortalte hverandre om det neste morgen: Har du hørt det? Tenk det ble født et barn nede i stallen i natt.
Og så var likevel denne fødsel det største som var skjedd på denne jord. For hva var det som fant sted her? Gud ble menneske. Intet mindre.
De dypeste ånder i kristenheten har søkt å finne de rette uttrykk for det som skjedde. Det vil likesom så vanskelig lykkes; det hele er for stort. Vi gjør best i like frem å lese det som Bibelen sier, og så ganske enkelt søke å si etter det som først er sagt der.
Og der er sagt at han som var i begynnelsen hos Gud, han som var Gud, han ved hvem alle ting er skapt – han ble kjød og tok bolig iblant oss (Joh 1:1-14). – Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne (Gal 4:4).
Her er ikke tale om et vakkert dikt, et eventyr som aktualiserer evige sannheter. Nei, det skjedde. At Guds evige Sønn ble menneske, det skjedde til fastsatt tid og sted, like sikkert som at du og jeg en gang ble født.
Men fødselen av dette barnet forandret alle ting i menneskenes liv og tilværelse.
Han som var Gud, han som var Guds Sønn av evighet, han var nå i en ussel stall. Han som himlenes himler ikke kan romme, han var nå født av en kvinne. Den hånd som styrer himmellegemenes gang, var nå en svak barnehånd som tok om mors bryst. Må ikke tanken svimle?
Hvorfor skjedde alt dette? For din skyld, kjære leser, for din skyld. Du skulle gå fortapt for dine mange synders skyld; men det ville Gud ikke. Så måtte det bli en slik jul –.
Det skjedde noe i menneskehjertene
Dette er det siste som her blir sagt oss. For da hyrdene hadde hørt det som englene fortalte dem, sa de til hverandre: Kom, la oss gå like til Betlehem for å se det som er skjedd!
Det som var skjedd i stallen hadde grepet hjertene slik at de kunne ikke annet, de måtte bort for å se, de måtte skynde seg for å se det selv – og for å tilbe!
Var det ikke underlig? Å nei, en skulle ikke tro det kunne finnes noe hjerte som kunne reagere annerledes. Hvem skulle være kald og likegyldig overfor dette?
Og så ser vi likevel stadig at det er så merkverdig få som har bruk for Jesus. Det er derfor det er så kaldt og vondt i verden. Det er hjertekulden som er skyld i at så mange fryser i dag.
Hvordan er det med deg?
Å Herre Jesus, mitt hjerte er så kaldt. Alt for lite har det ennå betydd for meg at du kom og ble min bror. Kom inn på nytt, du kjære Frelser, så blir det rikt og varmt der inne. Kom inn, og gi oss en god jul!
Utdrag fra boken «Lyset skinner i mørket», Lunde forlag 1976