Lina Sandell (1832-1903) ble født på prestegården i Fröderyd i Småland. Hennes far, Jonas Sandell, formidlet henne de evangeliske tonene fra Carl Olof Rosenius. Hun ble kjent med vekkelse og frigjørende kristen forkynnelse.
Oscar Ahnfeldt (1813-82) fremmet vekkelsen med sin sang. Han reiste rundt både i Sverige og Norge med sin ellevestrengede gitar. Men det var mange som ikke likte ham, og heller ikke at han og andre lekmenn reiste fritt. Spesielt en del av prestestanden og de høyere embetsmenn mislikte at lekfolket samlet seg til møter i hjemmene («konventikler»). Konventikkelplakaten, som forbød slike møter, ble først opphevet i 1842 i Norge og 1858 i Sverige.
Ahnfelt kom for å ha møter i Småland. Lina Sandell var til stede. Hun ble rikt velsignet av hans besøk.
Vennskapet som ble knyttet, skulle bli til glede for dem begge, og til gagn for Guds rike. Han kom til å synge Linas sanger inn i manges hjerter. En gang kom han til å synge en av hennes sanger for selveste kongen.
Det fortelles at Ahnfelt var blitt klaget inn for kongen, Karl XV, for brudd på konventikkelplakaten. Han måtte møte til en samtale på slottet. Da tok Oscar kontakt med Lina på forhånd og spurte om hun ville skrive en sang som han kunne synge for hans majestet. På kort varsel ble sangen skrevet. Nedenfor gjengir vi den i nynorsk oversettelse (Sb 206). Vi kan bare tenke oss hvordan stillheten og ettertanken må ha senket seg over kongen da Ahnfelt tok fram gitaren og stemte i for ham:
Kven bankar så varleg i kveldsstille fred
på ditt hjarte?
Kven kjem med sin lækjedom nådig her ned
for hugverk i nettene svarte?
Kan henda du høyrde den bankingi før
og den røysti?
Og lell har du drygt med å opna di dør
for livet og gleda og trøysti.
Du kjenner det ofte så audt og så kaldt
her i verdi.
Du kjenner det mest som det vanta deg alt
trass glansen du vann deg på ferdi –.
Kvar rosa på jordi ein klungerkvist ber,
men den freden
som Jesus deg gjev, fri for tornar han er
når livsdagen ein gong er liden.
Kva er vel på jordi all æra og glans
og all gleda
mot lukka og æra å heilt væra hans,
i brudgomens bunad seg kleda?
Så opna i dag for den ven som deg varmt
ber i tankar!
Det finaste gullet er fattig og armt
mot skattana han til deg sankar!
Sangen må ha gjort inntrykk på kongen. Det fortelles at han med tårer i øynene gikk fram til Ahnfelt, rakte ham hånden og sa: «Du får spela och sjunga hur mycket du vill i båda mina riken».