– Øv deg i gudsfrykt! (1Tim 4:7)
Øvelsen er en viktig del av vårt liv. Uten den kommer vi ingen vei med våre evner og interesser. En berømt musiker skal ha sagt: «Lar jeg være å øve én dag, merker jeg det selv. Lar jeg være å øve to dager, merker mine venner det. Og lar jeg være å øve i tre dager, merker det store publikum det».
Den som er blitt født på ny, har fått lyst til å gjøre Guds vilje og leve ham til ære. Men det vil ikke lykkes uten gjennom øvelse. Og derfor sørger Gud i sin nåde for at du skal ha rikelig adgang til å «trene». Det er av den grunn han lar deg leve nettopp i de forhold du lever under. Du skal lære en lekse der. Er det selvfornektelsens lekse du holder på med? Eller er det tålmodighet du skal øves i? Ydmykhet, kanskje? Det er sikkert alt dette og mere til. Det er for øvelsens skyld de samme prøvelsene kommer igjen dag etter dag. Trening beror på gjentakelse.
Ja, men jeg kommer ingen vei, klager du. Tap ikke motet! Øvelse er ikke en serie med fullkomne resultater. Det er en kamp for å nå litt lenger i dag enn i går og enda litt lenger i morgen. Men for hvert lite fremskritt du gjør, får du se klarere hvor mye som står igjen, for at du ikke skal slå deg til ro, men øve videre.
Glem så ikke at du får stå i nåden også med din øvelse i gudsfrykt. For det første: Du får begynne hver dag på ny igjen med rent blad. Alle dine feilgrep sletter han ut. Og dernest: Gudsfryktens hovedfag er å gå til Jesus med alt. «Uten meg kan dere intet gjøre», sa han. Det er ham som er gudsfryktens hemmelighet (1Tim 3:16).
Fra andaktsboken «Mesteren er her»