Mange kristne har tenkt at de ville gjøre store ting for Gud. De syntes deres vanlige yrke var betydningsløst og lite. De fikk ikke utrettet noe for Gud på kontoret sitt, bak spakene i gravemaskinen, på sykehuset eller i omsorgsboligen.
Vi har lett for å tenke at vår betydning i Guds rike henger sammen med hvor synlig og viktig stilling vi har i Guds rike. Bibelen lærer oss noe annet. Dette er enkelt uttrykt i to korte setninger i Lukasevangeliet (16:10): «Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort».
Det som virkelig betyr noe i Guds rike, er at vi viser troskap i de små ting i hverdagen, på den plassen Gud har satt oss.
Det kan vi gjøre ved at vi i vårt hjem daglig leser vår Bibel og folder hendene i bønn. Ved at vi på arbeidsplassen er tro i alle ting. At vi er nøyaktige og pliktoppfyllende der de andre er unøyaktige og slurver, fordi de mener det ikke er så farlig med slike småting. At vi taler vel om kollegaer når de andre sladrer og baktaler, og legger vinn på å si det som er sant selv når de andre sier noe annet.
Den som har en ledende stilling må bruke denne til å være rettferdig og sannferdig i alt en gjør. En skal ikke bruke sin posisjon til å kjøpe seg tillit eller fordeler, verken oppover eller nedover i systemet, ved å bøye sannheten, eller ved at en lar seg smigre eller kjøpe på et eller annet vis.
I første Peters brev (2:12) står det: «La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør».
Så skal vi bruke alle anledninger Gud gir oss, til å vitne om den Herre vi tror på.
Med rette står Daniel for mange kristne som en stor troshelt. Daniel var det. Men vi skal merke oss et par ting i Daniels liv som vi lett glemmer. Selv om Daniel hadde en høy stilling i det babylonske verdensriket, var det ikke et spesielt åndelig kall han hadde, slik som profetene og apostlene. Daniel var leder for spåmennene i Babylon. I dag ville vi sagt at han var en kontormann eller byråkrat i statsadministrasjonen.
En annen ting vi skal merke oss i Daniels liv, er at de fleste dagene var ganske grå, alminnelige og rutinemessige, der det ikke skjedde noe særlig spennende. Når vi leser Daniels bok, kan vi jo få inntrykk av at han nærmest daglig var omgitt av fart og spenning og stadig var på barrikadene for Guds rikes sak. Saken er imidlertid at de hendelser vi møter i Daniels bok kommer spredt gjennom et svært langt liv. Ofte var det flere tiår mellom de ulike hendelsene.
Allikevel ble Daniel en meget betydningsfull mann i Guds rike, fordi han alltid var tro i det små, fordi han var tro i hverdagen, fordi han alltid gjorde hver oppgave med samme troskap og nøyaktighet som om han gjorde det for Herren, fordi han hver dag leste sin Bibel og foldet sine hender i bønn.
Derfor ble han en betydningsfull mann i Guds rike. Derfor skal heller ikke vi se ringe på vår plass og oppgave.
Vår betydning i Guds rike kommer ikke an på hvor synlig og viktig post vi måtte ha i menneskers øyne, men i hvilken grad vi er tro og sanne i all vår ferd der vi er satt.
Det er mange som har hatt det som menneskelig talt tar seg ut som viktige og betydningsfulle poster i Guds rike, men som allikevel ble uten noen som helst betydning, fordi de ikke var tro. Tvert imot ble de til stor skade.
Derfor skulle ikke noen av oss strebe etter det som vi har lett for å tenke er store og høye stillinger, men etter å være tro, virkelig tro, der vi er satt. Da kommer du til å bli en betydningsfull tjener i Guds rike.