En misjonær hadde sitt arbeid i en liten by i Afrika. I nærheten av byen lå en åpen plass inne i skogen. Dit gikk misjonæren hver dag sammen med noen av de innfødte kristne for å lese og be. Da mange gikk inn til plassen hver dag, ble det til slutt en tydelig opptråkket sti.
Men så kom den dagen da misjonæren for en tid måtte forlate sine kristne venner. Han formante dem til regelmessig å komme sammen på «bønneplassen», som stedet i skogen kaltes. Aldri måtte de glemme hvor viktig det var å be og lese Guds ord sammen. De lovte det, og misjonæren reiste.
En tid møttes de daglig på plassen der inne i skogen. Men det varte ikke lenge. Hvorfor ikke be og lese hver for seg?
– Så ble bønneplassen helt forsømt.
Et år etter kom misjonæren igjen. Det første han gjorde, var å ta seg en tur til plassen i skogen.
Hva fikk han se?
Stien som førte fram, var helt gjengrodd. Til hans store sorg viste det seg at de fleste av hans kjære venner var kommet langt bort fra Gud.
–– –
Er din bønnesti gjengrodd?
Fra «300 fortellinger» av Mia Hallesby, Indremisjonsforlaget, 1946