Fra Bibelens første, blad til det siste, har den gamle slange og drage prøvd krefter på Guds folk, og den ugudelige verden har vært en trofast hjelper. De hadde gjerne slukt oss levende om de kunne. Men Gud være takk som gir oss seier ved Jesus Kristus!
Vår sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare. Snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet. Det er og blir alle de frelstes sang.
Vi var fanget i snaren, og den store fuglefanger, satan, hadde bestemt at vi skulle dø. Herren alene maktet å gjøre dette: «at fiendens listige snare brast, som meg og min sjel og sinn holdt fast».
Som fuglen er unnsluppet og svinger seg i luften med jublende sang, slik farer den frelste sjel på Åndens vinger med lovsang opp i det høye.
Men snaren var likevel sterk! Vi ser det best når vi er sluppet ut av den, hvilken mektig gjerning Herren har gjort. Vi kunne slett ikke hjulpet oss selv. Herren får all ære.
Er du frigjort, min venn, da kan du istemme jubelsangen: Min sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet. Men be hvis det ikke er skjedd, be om at Herren frir deg ut, slik at du ikke en gang som en fanget sjel blir dradd ned i helvetes dyp!
C. Asschenfeldt-Hansen, fra bibelforklaringen «Gullgruben», Antikkforlaget, 1999