Første del av denne artikkelen sto i forrige nummer. Vi gjentar her noe av innledningen til den: «Det normale for en kristen er at han har frelsesvisshet. En sann tro kan aldri slå seg til ro med tvil og uvisshet, men sukker, lengter og kjemper etter hvile, fred, visshet og glede. Der en slår seg til ro med uvisshet om sin frelse og sitt gudsforhold, der er det noe som er galt. Vi skal derfor i fortsettelsen se på noen forhold som vil reise seg opp som hindringer for å ha frelsesvisshet. Vi skal ved Guds ords hjelp forsøke å overvinne disse hindringer. Jeg har satt opp fire punkter som vi skal se på. Hvert punkt innleder jeg med en påstand, ‘jeg kan ikke være en kristen fordi eller på grunn av det og det…’ Så skal vi se hvilken hjelp vi finner i Guds ord i hver enkelt sak». I denne artikkelen omhandles den tredje påstanden. Red. anm.
3) Frelsesvisshet og gjentatt synd og synd med vilje
Den tredje påstanden vi skal se på er denne: Jeg kan ikke være en kristen fordi jeg faller i samme synd gang etter gang, og jeg visste inderlig vel at det var synd før jeg gjorde det.
Noe som kan volde en kristen overmåte stor nød og smerte, er synder som gjentar seg gang etter gang etter gang. Det store problem som melder seg blir dette: Jeg visste på forhånd at det var synd. Jeg syndet med vilje. Jeg burde ha visst bedre, og dette burde ikke ha skjedd.
Det er en alvorlig sak å synde med vitende og vilje. Skriften kaller dette å gjøre en overtredelse. Det var bedre om synden aldri var gjort.
Men også disse synder var med da Jesus sonet synden på korset. Dersom Jesus ikke hadde ordnet med en frelse for de gjentatte synder, da var han i sannhet en svak og avmektig frelser. I virkeligheten hadde ikke et eneste menneske da blitt frelst. Men nå har han ordnet med en fullkommen frelse for all synd, all urenhet og alle overtredelser. Det sies uttrykkelig i Jes 53:5 at Jesus «ble såret for våre overtredelser» osv.
Derfor finner vi i Salmenes bok mange bønner hvor David og andre ber om frelse og tilgivelse for nettopp overtredelser. Og når Gud har latt slike bønner bli skrevet ned, er det fordi han visste at de troende behøvde å be mye om tilgivelse for slike synder.
Sal 25:7: «Kom ikke i hu mine ungdomssynder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld». Sal 39:9: «Frels meg fra alle mine overtredelser». Og i Sal 51:3 ber David om at Herren må utslette alle hans overtredelser.
Hva skal du da gjøre når synden gjentar seg, og du synder med vitende og vilje? Hør hva ordet sier i Ord 28:13: «Den som skjuler sine overtredelser, har ingen lykke. Men den som bekjenner dem og vender seg fra dem, finner miskunnhet».
Det ligger alltid en fristelse i de gjentatte synder til å prøve å glatte over og skjule det man har gjort. Noen ganger kan skammen og skyldfølelsen være så stor at man forsøker å fortrenge alt sammen og skyve det fra seg. Man makter på en måte ikke å ta inn over seg det en har gjort og bekjenne sannheten. Nederlaget er så ydmykende at man ikke våger å gå til Gud før man kan vise til noen forbedring. For, det skulle vært bedre med meg.
Så utsetter du å gå til Herren, med den tanke at du må få seier over synden først, men da erfarer du bare det som ordet her sier, nemlig at all lykke og glede forsvinner. Du får ingen fred så lenge du ikke bekjenner og gjør opp.
Men si meg, hva er det du tenker du vil si til Herren når du en gang i fremtiden tror du får seier over synden? Vil du kanskje fortelle ham hvor seirende, sterk og fin kristen du er? Tror du Jesus blir glad for å høre det av deg?
Saken er at Herren ville vemmes ved å høre noe slikt, for det du da sa ville være så langt fra sannheten som det er mulig å komme.
Derimot vil din Far i himmelen gjerne høre av deg at du har syndet mot ham, og at du så fullstendig har mislykkes med din kristendom at du ikke har noe annet håp, enn at han vil tilgi deg, ugudelige synder, av bare nåde, og ettergi deg hele gjelden for Jesu skyld. Derfor sier Bibelen: «Offer for Gud er en nedbrutt ånd. Et nedbrutt og knust hjerte vil du, Gud, ikke forakte» (Sal 51:19). Og Mat 5:3: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres».
Kom ikke til din himmelske Far for å si hvor vellykket du er, men hvor elendig og ussel du er. Når du på denne måten, nedbrutt over dine mange synder, går til ham og ærlig sier hvordan det står til med deg, da utsletter Herren «dine som en tåke og dine synder som en sky» (Jes 44:22).
Vi skal også ta frem noe vi hører i Mat 18:21-35, nemlig lignelsen om kongen som gjorde regnskap med sine tjenere. En av dem skyldte en over all måte stor sum, 10 000 talenter. Dette er så mye at det er helt uvirkelig hvordan et menneske kunne opparbeide seg en så stor gjeld. Dette er naturligvis et bilde på den enorme gjeld vi har opparbeidet oss overfor Gud.
Du husker hvordan kongen tilgav denne tjeneren alt han skyldte. Dette er et bilde på at Gud tilgir oss all vår synd for Jesu skyld. Hele vår enorme gjeld er betalt, og det innebærer naturligvis alle gjentatte synder og synder som er gjort med vitende og vilje.
Årsaken til at Gud kan tilgi deg på nytt og på nytt og på nytt, uendelig mange ganger («sytti ganger sju», v. 22-23), er at han har sonet for alle de synder du har gjort, nå gjør, og i fremtiden kommer til å gjøre.
La oss si at du kommer til å gjøre en og samme synd én million ganger i livet ditt. Fordi Jesus sonet for alle disse én million gangene da han døde på korset kan Gud tilgi deg hver gang du kommer til ham. Dersom han ikke kunne det, da var han i sannhet ikke en frelser for alle syndere, og da var djevelens, syndens og dødens makt sterkere enn Jesus.
Men nå sies det uttrykkelig i 1Joh 1:7 at «Jesu, Guds Sønns blod renser oss fra all synd.» Og all synd, er all synd.
Men sier ikke Bibelen noe om at vi skal døde synden? Eller vende oss bort fra den, som vi hørte i Ordspråkene (28:13)? Jo, det er helt sant. Bibelen sier mye om dette. Men noen bedre måte å gjøre dette på enn å bekjenne synden for din himmelske Far og tro syndenes forlatelse, vet ikke Bibelen om. Dersom du vil at synden skal miste sin makt i ditt liv, da må du bekjenne din synd for ham, og tro syndenes forlatelse. Og det er dette det i praksis betyr å døde legemets gjerninger ved Ånden (Rom 8:13).
Det finnes ikke noen annen makt og kraft i tilværelsen som kan gi deg hjelp mot synden enn budskapet om syndenes forlatelse. Du må høre evangeliet om det Jesus er og har gjort for deg, og la dette prege deg mye, da kommer også Jesus til å prege deg, og synden kommer til å miste sin makt over deg. Det er helt sikkert.
Av Konrad Fjell
Forts. i neste nr.