«I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.» Luk 2:11
Som slagene fra juleklokkene høres over dal og strand hver jul, så lyder ordet fra slekt til slekt om Frelseren som ble født. Vi trenger en frelser, vi er i nød. Satan, synden og døden fant oss og slo oss til jorden. Ingen kan lenger reise seg ved egen makt. «Vår nød er stor, i dødens natt vi bor».
Men han som måtte låse porten for oss til livsens land, han lovet å finne en utvei til å åpne den igjen. Det er uråd for oss å forstå det, men Bibelen forteller at allerede før verden var grunnlagt, hadde Gud ordnet med hjelpen. Og da tiden var der, kom han selv til jord og ble vår frelser. Han som alle ting er skapt ved, han ligger i en stall og på strå, for å gjøre oss rike ved sin fattigdom. Nå regner ikke Gud med oss lenger, nå regner han med ham som sa: «krev av meg». Han er gått inn i vår ætt, som menneske blant mennesker, som den andre Adam. Så han kan ta bort det onde den første Adam gav oss i arv.
I gleden over det som nå times oss mennesker, synger engler og himmelske hærskarer lovsangstoner opp til Gud og frelsens bud ned til jord. Kom da og syng med, alle som har hjerte, munn og mæle, og la oss tilbe ham som kom og ville frelse oss fortapte!
Fra andaktsboken «Et ord i dag», Lunde forlag 1971