Nåde

En ung pike kom til keiser Napoleon og bad beveget:

– Deres majestet, jeg ber om nåde for min far.
– Hvem er din far, og hvem er du? spurte Napoleon.
– Jeg heter Lojolia, og min far er dømt til døden.
– Ja, mitt barn, sa keiseren, da kan jeg dessverre ikke gjøre noe for deg. Det er allerede andre gang din far er funnet skyldig.
– Ja, jeg vet det, herre, ropte den ulykkelige pike, men jeg ber ikke om rettferdighet, jeg ber om nåde.
– Det kom noen rykninger i Napoleons ansikt. Tårene kom fram i hans øyne, og etter å ha tenkt seg litt om, sa han:
– Din far skal få nåde. Han er fri.

Vi står skyldige for Gud på grunn av vår synd. Det var rettferdig av ham å straffe oss med døden. Men han handler ikke med oss etter fortjeneste. Gud gir oss nåde.

---