Gud lønner på sine egne vilkår. Slik er lignelsen om arbeiderne i vingården å forstå. Den er fortalt for å si oss noe stort og merkelig om Gud: Han vil stelle med oss etter vilkår som han selv fastsetter. Han vil stelle med oss i nåde, og ikke etter det vi fortjener. (…)
Hvorfor mener du at du hører Gud til? Hva tenker du å møte frem med på den store dommens dag?
Er det ditt eget arbeid og din egen fortjeneste du grunner ditt håp på? I så fall er det fare på ferde. Da vil det gå slik at du bare får det du har fortjent. Og det blir ikke mye! Du har med all din iver ikke fortjent annet enn at han skal sende deg bort fra seg i en evig fortapelse. Den gjeld du står i for dine synders skyld er uendelig stor, og kan ikke veies opp ved det du har fortjent.
Kort og godt: er det lønn som fortjent du vil ha, så skal du få det. Men da hører du ikke hjemme i Guds rike – for der går det ikke etter fortjeneste. Der blir frelsen gitt bare av nåde, for Jesu skyld, han som døde for oss. (…)
La oss se det i øynene. Det er en fare som heter å bli altfor hjemmevant i Guds hus. En har vært «med» så lenge at en kan alt sammen. (…)
Å, at ingen av oss må bli stor i seg selv – at ingen av oss går og tenker på at jeg må vel få mange perler i kronen, jeg som har vært med i arbeidet så lenge. Du kunne komme til å miste dem alle sammen! La ingen tenke at han er større enn de andre kristne! Husk hva Jesus sier: – Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen! (Joh 4:36).
Jesus ville si til Peter – og han vil si det til deg og meg som hører med blant hans venner på jorden: Husk at noen av dem som var langt fremme, skal bli blant de aller siste. Du hører meg til, du har tjent meg lenge – det har jeg ikke glemt. Men vokt deg, så du ikke begynner å tenke at du er uunnværlig, og at du har noe til gode fordi du har vært så trofast. Du må ikke glemme at alt er av bare nåde.
Professor Ole Hallesby fortalte om et besøk han en gang fikk. Den daværende forstander for misjonsskolen vdi Stavanger kom og spurte: Har du en riktig flink og god teolog å anbefale oss for misjonsskolen?
– Ja, svarte Hallesby – han så for seg en hel rekke av dyktige, begavede unge teologer.
– Det er bra, sa forstanderen, en gammel original Madagaskar-misjonær – det er bra, men han må også være ydmyk –.
Da syntes jeg nok at utvalget skrumpet inn og ble adskillig mindre, sa Hallesby, da han fortalte dette.
Vår Gud er en underlig nådig Gud. La oss ydmyke oss for ham. Det er de ydmyke Gud gir nåde.
Utdrag fra boken «Ordet om korset», Lunde forlag, Oslo 1974