William Cowper (1731-1800) var en av Englands største diktere i andre halvdel av det 18. århundre. Han mistet som seksåring sin mor, som han var sterkt knyttet til. På skolen ble han tidlig et mobbeoffer, men fullførte jusstudiet, som han aldri praktiserte. Han var svært plaget med melankoli og alvorlige depresjoner. Da han var 24 år, mistet han sin far, men venner hjalp ham til en stilling som sekretær i Overhuset. Men da han skulle begynne, taklet han ikke presset. Han ble tvangssendt til et privat asyl drevet av en kristen lege. Etter å ha slitt med mørke og dyp angst i åtte måneder, fant han en oppslått Bibel og leste om Lasarus’ oppvekkelse. Ikke lenge etter leste han fra Romerbrevet (3:25) om Jesus Kristus, som Gud stilte til skue i sitt blod som en nådestol ved troen. Da rant lyset og han fikk se at Jesus var hans frelser.
Han ble aldri kvitt sin melankoli, men skrev etter dette mange salmer. Én av dem var: «There is a fountain filled with blood» (Det er en kilde fylt med blod). Denne salmen ble omdiktet av Betty Ehrenborg-Posse og trykt på norsk i 1856. Lars Oftedal bearbeidet den i 1875, slik vi kjenner den i dag. Her gjengir vi tre av versene:
Her en kilde rinner,
salig hver som finner
kilden dyp og klar,
skjult, men åpenbar.
Om du der deg tvetter,
den hver synd utsletter.
Denne kilden god
er vår Frelsers blod.
Dyre livsens kilde,
dine strømmer milde
går med helseflod
ut fra korsets fot.
Det siste Cowper skrev, var boken «Den bortstøtte» i 1799. Han var overbevist om at han var forkastet av Gud. På dødsleiet satt en nær venn hos ham. Han har beskrevet hans ansiktsuttrykk som svært mørkt og dystert. Men en halv time før døden inntrådte, skjedde det noe. Plutselig strålte ansiktet som en sol, «med et blikk av undring og ubeskrivelig fryd». Det var som han så Jesus og tilbad sin kjære frelser. Dette uttrykket varte helt til han døde, og fulgte ham i graven.