Kjøp den laglige tid!
«For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere.» (1Kor 16:9)
Apostelen skriver dette om arbeidet i Efesus. Han kunne ikke forlate byen, for Gud hadde åpnet en dør for ham som han måtte benytte. Denne døren var stor og virksom. Vi kan nok ikke si det samme om Moldova. Men det er åpnet en dør for oss i Moldova, en dør for Guds ord, om den er liten. Apostelen skriver i Efeserbrevet om å «kjøpe den laglige tid, for dagene er onde» (Ef 5:16).
Vi vet ikke hvor lenge døren vil være åpen i Transnistria, den kan lukkes før vi aner det. For det mangler ikke på vanskeligheter og motstandere! Så gjelder det at vi kjøper tiden vi har fått, mens døren er åpen, i denne onde tid.
Den politiske situasjon og familien Moser
Det er fortsatt urolig, både i selve Moldova og i Transnistria. Russland befester sin posisjon i Transnistria, men det meste er likevel som før, i det minste inntil videre. Slik det ser ut nå, fortsetter Moldova sin vandring mot vest, mot Romania og EU. Mens Transnistria fortsetter sin isolasjon og mer og mer knyttes til Russland, som er eneste reelle støtte for denne utbryterrepublikken.
Det anses fortsatt ikke trygt for Vladimir Moser å besøke forsamlingene i Transnistria. Siden de flyktet fra utbryterrepublikken sammen med sønnen Boris, har Natalia og Vladimir bodd i Chisinau. Boris har oppholdt seg i Sveits. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg avsa denne våren dom i saken til Boris. Russland ble holdt ansvarlig for ulovlig rettsforfølgelse og brudd på menneskerettighetene, og Boris ble tilkjent en liten erstatning. Siden har FN’s torturkommisjon bedt Sveits om å oppheve sitt vedtak om at Boris må returnere til Moldova, da FN ikke anser det tilrådelig.
Den lutherske kirken i Moldova
Den lutherske kirken i Moldova ble registrert av Vladimir Moser i 1994. Da hadde det allerede vært samlet en liten flokk i Tiraspol i noen år. Siden ble det startet opp forsamlinger i Bender (på motsatt side av elven Dnestr, like ved Tiraspol), i Kamenka, Ribnitsa og Chisinau, i første rekke gjennom å ta kontakt med opprinnelig tyske familier med lutherske røtter.
Mange av dem jeg møtte i forsamlingene omkring 2000 har nå flyttet fra landet. Nye har kommet til, men noen av de mer grunnfestede, noen som jeg opplevde som støtter i forsamlingene, har emigrert. Forsamlingene i Bender og Ribnitsa ble nedlagt, og forsamlingen i Chisinau mistet alle sine unge medlemmer. Bare noen få eldre var igjen.
I Transnistria møtes forsamlingene i Kamenka og Tiraspol trofast hver søndag. Forsamlingen i Kamenka holder til i et hus som ble kjøpt og totalrenovert for noen år tilbake, side om side med den gamle lutherske kirkegården i byen. Denne er nå delvis satt i stand igjen. I Kamenka ledes gudstjenestene av diakonen Sergei Fasler, og det er en organist, Oleg Kushnir, som spiller både til liturgien og salmesangen.
I Tiraspol samles menigheten i en leilighet som i sin tid tilhørte Natalia Mosers mor. Siden hennes død har Natalia stilt leiligheten til disposisjon. Diakonen Pavel Gusin leder gudstjenestene, og der er det også en organist, Nina Anisimova, som spiller.
Vladimir Moser taler hver søndag i begge forsamlingene via skype. Når jeg besøker forsamlingene, tolker gjerne Natalia via skype. Men da forbindelsen av og til er dårlig, har vi også oversatt manuskript for hånd, slik at diakonen kan lese opp talen på russisk. Av og til har det ikke latt seg gjøre å besøke Kamenka eller Tiraspol, og da har både tale og tolking skjedd via skype fra Chisinau.
Besøk
Undertegnede har besøkt Moldova i oktober 2015 og april 2016. Tre bibelskoleelever, undertegede og Atle Barkve besøkte Kamenka og Tiraspol andre helgen i juni 2016. P.g.a. dårlig skypeforbindelse og ingen annen tolk, leste diakonene opp undertegnedes tale (som var oversatt til russisk av Natalia og Vladimir). Talen handlet om syndens skyld og makt, og frelse fra syndens skyld og makt. Etter talen i Kamenka kom en av tilhørerne fram, en eldre kvinnelig lege som har blitt lagt til menigheten i løpet av de siste årene. Hun uttrykte sin bekymring over at mange som kalte seg kristne ikke levde i omvendelse fra synden, men fortsatte å leve som før. Og hun ville ha mer svar på hvordan en kristen måtte forholde seg til synden som var tilbake i livet. Det ble en fin samtale om forskjellen på å falle i synd og å leve i synd, og om nødvendigheten av den daglige renselse fra synden.
Et tysk ektepar (brødrevenner) som har bodd litt sør for Kamenka i fire år, og som driver med spredning av evangelisk kristen litteratur i området, fortalte at det store problemet i møte med mennesker i Moldova, er at ingen er syndere. De søker å komme i samtale med mennesker om synd og frelse, men opplever det veldig vanskelig å nå inn. De fleste trøster seg til sin tilhørighet til den ortodokse kirke, og det er ingen syndserkjennelse eller syndenød, og derfor heller ikke noe behov for frelse. Bare Gud kan bryte isen og få mennesker i tale. Derfor er det så viktig å få spredd både bibler og annen litteratur, slik at Guds Ånd kan få noe å arbeide med.
Forsamlingen i Chisinau er fortsatt liten og skrøpelig. Den leier lokale i et kulturhus i sentrum av hovedstaden og består av noen få eldre mennesker. Men her har det også blitt lagt til noen i løpet av de siste årene. Det skjer i første MOLDOVA 10 rekke gjennom personlig kontakt.
Natalia har slitt en del med mandlene og halsen de siste årene, og fikk etter hvert kontakt med en ung kvinnelig halslege, Marina Sorocianu. Natalia har fått god hjelp for halsen, men hun benyttet også anledningen til å vitne for legen, gi henne litteratur og invitere henne både til forsamlingen og hjem. Legens far var ateist og hun var derfor ikke døpt. Vladimir ga henne dåpsopplæring, og jeg fikk være med den dagen Vladimir døpte henne.
Marina kunne ikke være med på møtet i forsamlingen ved vårt besøk nå i juni. Det var en mandags formiddag, og hun var på arbeid. Men Natalia hadde i tillegg til fire-fem medlemmer av forsamlingen, invitert noen medlemmer av et sangkor som holder til i kulturhuset. De hadde fått noter til noen evangeliske sanger (på russisk). Disse hadde de øvd inn og sang for oss – veldig fin korsang! Men først holdt Vladimir et foredrag for dem om Magnificat (Marias lovsang – Luk 1:46-55). Han spilte utdrag fra både en ortodoks og en luthersk versjon (klassiske korsatser), før han la ut om teksten. Det ble en hel preken over Guds frelsesråd i Jesus Kristus. Vladimir understreket sterkt at Maria ikke opphøyet seg selv eller framstilte seg selv som en som kunne frelse (slik både den ortodokse og katolske kirke lærer), men at hun opphøyet Gud for den frelse han nå ga gjennom sin egen Sønn, en frelse som ikke hvilte på fortjeneste og gjerninger, men på Guds nåde mot den fattige og elendige i Jesus Kristus.
Enda en gang fikk jeg se hvordan Natalia og Vladimir er oppfinnsomme for å komme i kontakt og få forkynt evangeliet for mennesker som ellers ikke ville kommet til et evangelisk møte. Men selv om Natalia og Vladimir søker kontakt, vitner og inviterer til møter, så er det en hard mark å misjonere på. Det er bare de færreste de når inn til, også fordi det å være luthersk ikke inngir særlig tillit. I Moldova forbinder man luthersk kristendom og luthersk kirke med liberale holdninger og aksept av umoral. Det skal derfor mye til at de forlater sin tradisjonelle ortodokse kirke. Mange finner trygghet i å stole på presten og hans forsikringer om at de har den rette lære og at kirken garanterer for deres frelse. Vi må be om at Gud selv kan røre ved hjertene, skape syndenød og behov for frelsen i Jesus.
Som nevnt i årsmeldingen i fjor, har Dansk Balkan Mission sendt en del bøker på rumensk til Moser, blant annet av Carl Olof Rosenius og Øivind Andersen. I tillegg har LLM i Sverige hjulpet til med å sende litteratur på russisk, av både Rosenius, Luther og andre gode forfattere. Moser trykker også selv opp en del mindre hefter og traktater som han bruker i litteraturarbeidet. Og det er nok i første rekke gjennom spredning av bibler og solid kristen litteratur det er mulig å nå inn i hjertene.
Økonomi
Det ble overført kr. 321 660 til den lutherske kirken i Moldova i 2015.
I tillegg til dette får den lutherske kirken også en del støtte til innkjøp av utstyr og ikke minst til innkjøp av mat, medisiner og annet til humanitær hjelp fra MCA (Moldovian Christian Aid).
Forbønn
La oss fortsatt be for den lutherske kirken og misjonsarbeidet i Moldova. Den politiske situasjonen som avskjærer Moser fra forsamlingene er fortsatt et bønneemne, det samme er Mosers helsesituasjon. Men framfor alt må vi fortsatt be om at Guds ord må få gripe hjertene og skape brennende kristne mennesker i forsamlingene, mennesker som kan vinne andre i sine omgivelser for Guds rike.