«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» Heb 4:15-16
Som sant menneske har Jesus i alle forhold prøvd våre kår. Derfor kan han ha medlidenhet med oss. Han måtte tåle menneskers spott og forakt, han har vært fristet av satans list og kjent gufset fra hele hans onde åndehær, ja, han ble til og med forlatt av Gud da han hang på korset. Under alt dette syndet han ikke, men vant seier.
Nå har vi altså en åpen adgang til Guds trone gjennom Jesus, slik hebreerbrevets forfatter skriver videre i det tiende kapittelet (v. 19-20):
«Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød».
Dette er større enn det vi kan begripe. Måtte Den Hellige Ånd få åpenbare for ditt hjerte hvilken trøst dette herlige evangelium gir.
Her er kraftkilden til det nye livet sammen med Jesus. Dette gir frimodighet under vandringen. Tenk, Jesus er vårt liv! Han sitter i dag ved Faderens høyre hånd og er min yppersteprest, talsmann og forbeder. Enten dagene er onde eller gode, enten vi kjenner på mye synd eller synes vi er «på høyden», Jesus er uforanderlig. Han skifter ikke, men er en stadig yppersteprest for oss i himmelen. Vårt hjerte er ustadig. Vi trenger en annen grunnvoll å bygge på. Jesus inviterer deg i denne stund til å bygge på nåden i Guds hjerte. Det er nåden som Jesus har tilveiebrakt, ved sin lidelse, død og oppstandelse.
Carl Olof Rosenius har skrevet flere sanger om dette. I én av dem (Sb 455), skriver han i det fjerde verset:
Sjå dette er nåden som gjorde meg fri,
sjå dette er nåden som styrkjer i strid!
Sjå, det er Guds nåde for alle som ein.
:/: Han ser meg i Jesus :/:
Ja, evig i Jesus rettferdig og rein.
Denne sannhet, at Jesus gjelder i vårt sted, gir Guds barn oppmuntring til å holde ut, helt til vi er heime i himmelen:
Den stormande verda vil stengja vår veg,
men pilegrimsferda mot himmelen dreg.
Og ferda skal enda for trona ein dag.
:/: Vår hovding er førar :/:
Vår sigrande hovding, så vinn vi vårt slag.
Apostelen Paulus oppmuntrer på samme måte til ikke å tape motet når trengselen kommer, men sier: «I ham (Kristus Jesus, vår Herre) har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit» (Ef 3:12).
Guds trone kalles her nådens trone fordi Jesus har tatt plass der. Det er bare han som kan tilgi synd. Nå innbyr han deg til å komme med frimodighet. Å få miskunn er det samme som at han forbarmer seg over synderen og viser medynk med ham. Han kjenner ham ikke lenger etter det han er i seg selv, men ser ham i Jesus.
Nåde er Guds yndest og velbehag mot synderen. Den avløser hans vrede når synderen har funnet tilflukt hos Jesus. «Nåden kom ved Jesus Kristus», skriver apostelen Johannes (Joh 1:17).
Denne trygge grunn skal vi få bygge på: «Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor, bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis» (Heb 6:19-20).