Jesus begynte å bli populær. Det var mye folk som samlet seg om ham. De ville se tegn og under (Mat 16:1-12). «Folket fulgte etter ham» (Mat 14:13). Men det er ikke det samme som å følge ham og tro på ham.
Folkets nød og livets brød
Jesus så at folket var i stor nød. De var som får uten hyrde. Det første brødunderet – for de 5 000 – som Jesus gjorde, hadde ikke ført til at hverken disiplene eller folkemengden hadde forstått at han var Messias, ham som «mannaen» under ørkenvandringen var et bilde på. «For de hadde ennå ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, men deres hjerter var forherdet» (Mar 6:52).
Jesus gjentar derfor brødunderet når han metter de 4 000. Han ville vise at han var livets brød og at den største velsignelse var å ta imot hans frelse og «leve av de ord som går ut av hans munn».
Fristelsene
Etter at han da, andre gangen, hadde gjort det samme underet, kom fariseerne og saddukeerne til Jesus for å friste ham og for å se et tegn fra ham. Da svarte Jesus at den onde og utro slekt krever tegn, men at de ikke skulle få noe annet tegn enn Jonas’ tegn.
Da advarte Jesus disiplene mot fariseernes og saddukeernes surdeig. De hadde glemt å ta brød med seg, og trodde at Jesus talte til dem om det. Men da sa Jesus til disiplene: «Forstår dere ennå ikke? Husker dere ikke de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver dere tok opp, eller de sju brød til de fire tusen, og hvor mange store kurver dere da tok opp? Dere må da skjønne at jeg ikke snakket til dere om brød! Men ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig! Da forstod de at han ikke hadde ment at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære» (Mat 16:9-12).
Vi må se litt mer på hvilken fare det var som Jesus advarte så sterkt imot. Hva betyr fariseernes surdeig, og hva menes med saddukeernes surdeig?
Fariseernes surdeig
Det var omkring 6 000 fariseere på Jesu tid. De tilhørte et religiøst parti som hadde stor innflytelse. Deres lære gikk ut på å holde seg strengt etter loven og «de gamles vedtekter». Blant annet hadde de dannet seg en bestemt lære om menneskets udødelighet, om oppstandelsen, englene, de onde åndene, fortapelsen, mellomtilstanden og kongeriket under Messias. De tok det svært nøye med å holde lovens bokstav og de kalte dem hyklere som ikke levde rett. Deres ønske var å være gode eksempler for folket og de understreket nøye at det var viljen det kom an på. Med den gode vilje kunne de oppnå en bedre moral. Fariseerne kan med rette kalles moralister.
Men Bibelen lærer oss at mennesket må bli født på ny før det kan begynne å leve rett. Fariseerne manglet frelsen i Jesus og var treller under loven. De ba om kraft fra Gud til å klare det som de ikke maktet av seg selv. Deres tankegang var helt igjennom lovisk. Derfor ble de stående som fiender av Jesus. De kunne ikke akseptere at han var Messias, for han svarte ikke til deres Messiasforventninger. Og de ville ikke gå med på at Jesus var Guds Sønn.
Vi kan si at fariseismens surdeig er den verste form for egenrettferdighet. Det er troen på den gode vilje i mennesket. Det er å frykte for at fariseismen har sneket seg langt inn i de kristnes sammenhenger i dag. Mye av det vi finner i kirke og bedehus er ren og skjær fariseisme. Når mennesket ikke blir knust under loven, vil det heller ikke se seg som en fortapt synder. Da vil kristendommen bestå i å forbedre seg selv. Og når en ikke lykkes i å kristne den gamle Adam, ber en Gud om kraft til å klare det. Når kristenlivet lykkes bra, vokser troen. Men når det halter og går dårlig, ser en på seg selv som svak og uverdig til å ta imot nåde. Men dette er ikke sann kristendom. Det er fariseisme og det er dette Jesus vil advare oss så sterkt imot når han formaner oss til å passe oss for fariseernes surdeig.
Saddukeernes surdeig
Men hva mener Jesus når han taler om saddukeernes surdeig? Saddukeerne tilhørte også et religiøst parti på Jesu tid. Det oppsto i det andre århundret før Kristus og forsvant igjen ca. år 70, da Jerusalem ble ødelagt. Det er sannsynlig at navnet stammer fra ypperstepresten Sadok sin tid. Saddukeerne besto for det meste av den høyere del av presteskapet i Jerusalem, og deres politiske innflytelse var stor. Men religiøst sett hadde de mindre å si. Verdsliggjøring, gresk overdådighet og hedenske skikker hadde trengt inn iblant dem. De var mer sekulære enn religiøse. Saddukeerne holdt fast på loven og Mosebøkene, men de forkastet det som fornuften ikke kunne godta. For eksempel trodde de ikke på noen oppstandelse, heller ikke at det fantes engler. I sin legning var de rasjonalistiske, og de minner ikke lite om mange av prestene og biskopene i vår tid. De har sviktet sitt kall som forkynnere og blander seg heller inn i politikken. Bibelen dras mer og mer i tvil, jomfrufødsel, tegn og under, og Bibelens tale om en evig fortapelse kan ikke stemme med fornuften. Samboerskap, skilsmisse og homofili aksepteres mer og mer.
Det er dette Jesus vil understreke når han ber oss om å passe oss for saddukeernes surdeig. Deres synspunkter kommer fra den onde og vil bare føre til frafall og splittelse i Guds forsamling. Vi får ofte høre i dag at det er de bibeltro kristne som er årsaken til all splittelse, fordi de er så steile og ikke kan følge mengden. Men vi kan ikke gå på akkord med Guds ord! Vi kan ikke mene noe annet enn det Guds ord sier og akseptere flere syn og tolkninger. Saddukeernes surdeig er all form for verdslighet og tilpasning til det rådende syn i denne verden. Det gode blir gjort til ondt, og det onde til godt.
Sannhet og løgn
I de siste tider skal menneskene tro løgnen framfor sannheten. Satan «forblinder de vantros hjerter» og han vil «myrde og ødelegge» slik at de kristne blir ført vill.
I denne alvorlige situasjon – omgitt av tidsånden (saddukeernes surdeig) – og angrepet innenfra av egenrettferdigheten (fariseernes surdeig) – står du og jeg, midt ute på slagmarken.
Den onde motstander, djevelen, søker dem han kan oppsluke. Han lokker mennesket ut i syndens hengemyr og vil ha deg i fortapelsen. Han er løgnens far.
Jesus er sannheten. Han er den gode hyrde, og livets brød, som alene kan gi deg frelse og evig liv. Han leder deg til grønne gressenger, han beskytter mot ulvens herjinger og han fører sine får og de små hjelpeløse lammene trygt gjennom livet, og til sist tar han sine barn ved hånden og leder oss gjennom dødsskyggens dal og hjem til himmelen.
Men den som følger den onde motstander, satan, og lar fariseernes og saddukeernes surdeig innta hjertet, skal gå fortapt og bli stående utenfor Guds rike.