– Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg, sier Jesus.
Den sanne kirke har bare én hyrde og én Herre, og den følger ham. Om det kommer en fremmed til dem, så vil de ikke følge ham, men flykter, for de kjenner ikke den fremmedes røst (Joh 10).
Det er alvorlig i dag med den fremmede røst som lyder i Den norske kirke. Ja, ikke bare der, men i store deler av kristenheten ellers også. Det er ikke den gode hyrdes røst, men leiesvennens røst som råder grunnen. Men i en slik situasjon viser det seg også hvem som i sannhet er Jesu får. Og da tenker jeg ikke i første rekke på det ytre medlemskapet, det er underordnet, men hvem fårene hører og følger. Jesu får hører etter røsten, de følger ikke mengden, ikke den ytre organisasjon, ikke hva som er i tiden. De spør bare etter røsten, og så flokker de seg der hvor Guds ord blir forkynt i sannhet og sakramentene blir forvaltet rett.
Hører de en fremmed røst, så vender de seg bort og flykter. Så sant de er av Jesu får. Og de har hyrdens egen befaling om det: «Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem!» (Rom 16:17).
«Brødre, vi pålegger dere i Herren Jesu Kristi navn: Trekk dere tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig, og ikke etter den overleveringen som dere mottok fra oss» (2Tess 3:6).
De prester og kristenledere som nå sier at det er godt mulig fortsatt å ta sete under enhver prekestol i Den norske kirke og gå til nattverd der, de taler ikke i samsvar med hyrderøsten. For hyrden sier at de troende skal trekke seg tilbake og vende seg bort fra enhver som sier seg å være en kristen, og som lærer eller lever i strid med Guds ord. Og de sanne får følger hyrdens røst, og retter seg etter den.
Hvor går Guds folk? Jo, de oppsøker de prekestoler hvor røsten lyder, om det bare er to eller tre som samles, og om det er i de skrøpeligste omgivelser. For kirken kjennes ikke på bygninger eller klær, på embetstitler og menneskelig autoritet, men kun på dette: De hører hans røst. Hører du til kirken? Da må jeg spørre deg: Hvor går du? Hvilken røst lyder på den prekestol du søker?
Jesus sier at mange skal si til ham på den siste dag: «Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater» (Luk 13:26). Men Jesus kjenner dem ikke, det var ikke ham de hadde hatt med å gjøre der de mottok sin nattverd og hørte forkynnelse, men en leiesvenn. Nei, la oss gå ut til den gode hyrde, der hans røst lyder, utenfor leiren, og bære hans vanære (Heb 13:13).