Da Jesus begynte å gjøre det klart for disiplene at han måtte dra til Jerusalem for å bære sitt kors og dø (Mat 16:21), underviste han samtidig om at også de skulle bære sitt kors: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg» (v. 24).
I lys av Jesu kors får vi klarhet i hva vårt kors innebærer og ikke innebærer.
Bibelen gjør det meget klart at Jesu kors på et avgjørende punkt skiller seg fra vårt. Jesu død på korset var en stedfortredende soningsdød hvor han forsonet oss med Gud. Han døde i vårt sted og for våre synder og skaffet en evig frelse for alle mennesker (2Kor 5:19- 21). Dette kan aldri sies om vårt kors.
Det er alene ved Jesu dyrebare blod at Guds hjerte åpnes for oss fortapte syndere (1Pet 1:18-19). Ved at Jesus allerede har båret alle våre synder opp på korsets tre og vunnet en evig forløsning, kan vi med glede bære vårt kors. Og hva består vårt kors i?
Svaret kommer i v. 25: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det». Hva er så mitt liv i Skriftens lys?
I Edens hage fikk Adam høre om kunnskapens tre at den dagen han åt av det, skulle han dø. Og da Adam åt av treet, døde verden og alle mennesker åndelig med ham ved at vi ble adskilt fra Gud. Slik kom også den legemlige døden inn i verden. Den synd som brakte all elendighet inn i menneskeslekten, og som er all synds mor er egenrådigheten, det at jeg vil følge meg selv og min egen vilje. Slik ble vi av naturen stolte og selvelskende, og fiendtlig innstilt mot Gud og hans vilje.
Selv etter at et menneske har blitt født på ny, bærer det i dypet av sitt hjerte dette fiendskap mot Gud. Dette fiendskap kommer til uttrykk ved en ond trang til å dyrke seg selv, følge sine egne lyster og ikke bøye seg inn under Guds vilje. Det er dette som er mitt liv.
Dette gamle syndige menneske er en kristen kalt til å dø bort fra. Den derimot som vil holde fast ved synden i sitt liv kommer til å gå fortapt. Men den som bekjenner den og vender seg fra den finner evig liv og syndenes forlatelse hos Jesus (Rom 8:13).
Her ser vi likheten mellom Jesu kors og vårt kors. På samme måte som Jesus på korset døde bort fra synden, er en kristen kalt til et liv hvor han ved en daglig omvendelse også skal dø bort fra synden. Ikke for å forsone Gud og bli rettferdig, for det er jeg allerede ved Jesu kors og troen på ham, men fordi synden binder, gjør ufri og drar oss bort fra Frelseren.
Derfor er det å bære sitt kors i virkeligheten en stor lykke. Og en dag skal vi få lov til å legge ned vårt kors og oppstå til et evig liv og en evig glede.
Av Konrad Fjell