Mange kjenner nok den store kunstner Dorés navn. Mest berømt er han for sin praktfulle bildebibel.
Det fortelles at han en dag gikk oppe i fjellene mellom Sveits og Italia. Her ble han stanset av en oppsynsmann som krevde å se hans pass.
«Jeg har dessverre ikke passet mitt med meg», sa han, «men jeg er maleren Doré».
«Det er vel og bra», sa oppsynsmannen, «og jeg kjenner den store kunstnerens navn, men hvordan kan jeg vite at De er Doré? Kan De på en eller annen måte bevise det?»
Doré tok straks opp et stykke papir av lommen, og i et øyeblikk tegnet han en skisse av noen bønder som arbeidet i nærheten. Tegningen var så levende at mannen utbrøt: «Det er bevis nok. De må være Doré». – – –
Om vi med vår munn sier at vi er kristne, har det lite å si overfor verden, for den krever bevis. Og det beste bevis er når våre liv vitner i tjenende kjærlighet.
«300 fortellinger», Indremisjonsforlaget, Oslo 1946