«Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.» Joh 1:9
Det skulle rinne en dag over den mørke og syndefulle jord. Så hadde Gud talt. Men årene gikk, århundrer med, ja årtusener!
Det er ikke lett å vente. Og mange ble trette. Men noen holdt fast på løftet og ventet på Israels trøst. De stille i landet, kalte man dem.
Men så en mørk natt fikk de som satt i dødens skygge se et stort lys. Det sanne lys som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Messias var født.
Det sanne lys! Ja, nå vet vi hvordan Gud er. Så grenseløs god at han ikke kunne holde ut i himmelen, mens hans falne barn forkom på jorden. Men samtidig så brennende i sitt hat til synden, at han ikke kunne røre sine urene barn, før Sønnen var villig til å sone.
Og se her hva synd vil si: den allgode Far kan ikke spare sin enbårne Sønn for en eneste lidelse. Skal slekten reddes, må hele begeret tømmes.
Fra korsets tre skinner nå det sanne nådens lys ut over alle arme syndere.
Nå ser vi hva Gud har gjort for å frelse syndere. Alle våre misgjerninger lot han ramme Sønnen. Og alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. Da ble det lys.
La meg få se deg, Jesus, midt i lyset, så jeg får hvile trygt i ditt fullbrakte verk. Og hellige meg du i din sannhet, inntil jeg får stå hos deg i det evige lys.
Fra andaktsboken «Daglig fornyelse», Lutherstiftelsens forlag, Oslo 1969