Ja, hvem vil være Guds budbærere? Hvem av profetene ble ikke drept av deres fedre? Det var jo så ofte budbærernes lønn, hvorfor? Jo, fordi menneskene ikke ville høre budskapet. Budskapet irriterte så til de grader at man slo budbæreren ihjel. Menneskenes problem er ikke at Gud ikke finnes. Men tvert imot at han finnes. Man blir ikke kvitt ham.
Vi har nettopp feiret jul, at Guds sønn ble født inn i verden. Men før jul, kom advent. Og den tredje søndagen i advent ble vi minnet om at Jesus behøvde en som beredte veien for ham: Johannes døperen. Vi vet ingen ting om hvordan kallet kom til Johannes og hvordan han svarte: «Se, her er jeg, send meg!» Men han gikk, og ble ifølge Jesajas ord «en røst av en som roper i ørkenen». – Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles opp, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal rettes ut, og de ujevne veier skal bli jevne. Og alt kjød skal se Guds frelse. Hvem vil høre budbærerens budskap?
Man skulle jo tenke som i vår tid, at det skulle være et utelukkende positivt budskap det Jesus talte i Nasaret: «forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn …» Men det ble ikke slik, fordi det fantes ingen slike i Nasaret som behøvde frihet og syn. Og så legger Jesus til et påheng på slutten om Na`aman og en
ken i Sarepta, og da ville de drepe ham. Johannes døperen, han forkynte: «Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? … Øksen ligger allerede ved roten av trærne.Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden» (Luk 3:7 og 9).
Ja, den som forkynner slik i dag, går det vel heller ikke så godt. Det gikk ille for døperen Johannes. Han manglet aldri tilhørere, men hans endelikt var tragisk. Han kunne jo ha blitt en stor folkeleder. Hvorfor var han ikke litt smidigere? Han som hadde slik evne til å samle folk. Hvorfor var han ikke litt klokere og mer forsiktig? Kunne han ikke være det, var han så grovhogd av naturen? Nei, han kunne sikkert ha vært forsiktig om han hadde villet. Men han kunne ikke forfalske det budskapet han hadde fått. Heller får hodet rulle enn å fortie sannheten. Men kunnehan ikke begynt slik som mange i vår tid med at «Jesus elsker deg!» «Jesus elsker Stockholm!» Det var tema da mange forsamlinger hadde en kampanje der. Eller hvorfor ikke det populære: «Du skal tilgi deg selv, innse at du er akseptert som du er». Nei, han skulle berede vei for Jesus. Og Guds ord taler forferdelige ord til oss mennesker. Predikantens oppgave er å fortelle hvordan Gud ser på oss. «Alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang». «Det finnes ikke én som søker Gud». «Ormeyngel!» Hvem vil erkjenne sannheten om seg selv? Man kan jo tenke at innerst inne vil jeg jo egentlig det, eller hva? En del sier til og med at de er frelst og synes de er svært så fromme. De har gjort så mye.
Det fortelles om en gammel prest, om han drømte eller hvordan det nå var, så var han ved himmelens port. Men den var stengt. Så sa han at han hadde jo vært prest i femti år. Men det var fremdeles stengt. Så nevnte han hvor mange netter han hadde frosset når han arbeidet blant de som var lengst nede på skalaen i storbyens gater. Men porten var fortsatt stengt. Ja, han fortsatte, han hadde mye på plusskontoen. Men porten var likevel stengt. Men så sa han: «Jeg elsker Jesus». Da ble porten til himmelen åpnet. Dette er en moderne fortelling og den speiler nok vår tid. Det lyder så fint i vår tid. Men hva var det? Det var jo hele tiden – jeg. Jeg elsker Jesus. Tror du at det åpner himmelporten? Jeg trodde at det var dette at Jesus elsker meg, og dødefor meg, som åpner himmelporten! Regnes det ikke med meg?Jødene syntes at det var opprørende. De var jo Abrahams barn, de hadde Guds ord og gudstjenesten og løftene. Skulle de behøve å frykte for den kommende vredesdommen? Skulle de kalles ormeyngel? Hvem skulle bestå i dommen om ikke dem?
Men Gud skjærer oss alle over én kam. Alle har syndet og står uten ære for Gud. Vi kunne alle, under de retteforutsetninger ha vært en Kim Jong Un, bare vi fikk en slik makt som han, og ble befridd fra visse hemninger. Så var det veirydderens oppgave først å vise hvor skånselsløst Gud dømmer oss. Men den sannheten tåles snaut i verden og i «kristenheten». Slutten for døperen Johannes ble jo halshogging. Det er den vantro verdens måte å opptre på. «Verden ligger i det onde», derfor vil verden stadig binde sannheten, stenge den inne, hogge hodet av den for at den ikke skal vitne mot verden.Men verden kan ikke halshogge sannheten. Den kunne fengsle Johannes, men utenfor fengselet gikk Jesus, og han er «sannheten». Jesus går sin vei gjennom verden og lar sitt Ord bli forkynt og gjør sine gjerninger – det kan ikke verden hindre. «Salig er den som ikke tar anstøt av meg». Slik svarte han da Johannes sendte bud til ham. Ja, salig er den som tror på Ham!
Det finnes ingen utflukter, ingen unnskyldninger innfor Gud. Vi må bøye oss under dommen. Den er rettferdig! Men det er så få som vil bøye seg for sannheten og akseptere dommen,derfor får de heller ikke erfare frelsen. Men den som erkjenner sannheten om seg selv og aksepterer sin dødsdom, får, ganske så oppsiktsvekkende, se at den Gud som dømmer oss så skånselsløst, som ikke ser noe godt hos oss, og som ikke har noen illusjoner om vår evne til å endre oss – han elsker oss! Slik at han gav sin egen elskede sønn til lidelse og død for vår skyld. Gud vil at disse ugudelige, onde menneskene skal føres inn i hans himmel! Han vil føde dem på nytt, gi dem et nytt liv, tvette bort alle synder og så stille dem fram hellige og rettferdige for Jesu Kristi skyld. Merk vel at dette gjelder de onde! Ikke de «fromme», ikke de «gode». Det er syndere han kaller, det er syndere han frelser. Slik forkyntes det omvendelse. Hva er så omvendelse? Det er ikke noe annet enn å bøye seg under Guds dom og som fortapt flykte til Jesus, til synderes Frelser. Han kan skape «ormeyngel» om til et Guds barn!
Da kan det være som for den gamle mannen som lå på sitt dødsleie. Da noen spurte ham: «Elsker du Jesus?», syntes han nok at det var skralt med kjærligheten hos ham selv. Men han sa: Jeg vet at Jesus elsker meg! Det er nok bedre å dø på det, enn at jeg elsker Jesus. For hvordan vet jeg at jeg elsker nok? Men Jesus elsket tilstrekkelig, han gav sitt liv – for de ugudelige. Men «hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» – i dag! Hvem vil være veirydder og berede vei for Jesus? Hvem er beredt til å bli halshogd?