I Det gamle testamente har Gud gitt oss mange forbilder på Jesus, som for eksempel offerlammet, kobberormen, ypperstepresten, templet og profetene. Disse forbildene gjør det lettere for de troende å se hva Jesus er for oss.
I 3.Mos 25 møter vi ham som løsepengen. Når en jøde var kommet i stor gjeld og ikke kunne gjøre opp for seg, ble han solgt som trell til den han skyldte penger. Om han ville, kunne han selge ett av sine barn eller andre som tilhørte ham. Den som da ble trell, kunne så bli kjøpt ut igjen ved at en annen i hans nærmeste familie betalte gjelden. Dette gjaldt også for eiendom. Ble ikke gjelden betalt, måtte de vente til jubelåret, som kom hvert 50. år, før trellen ble fri eller stedet ble fritt igjen. Vi kjenner til historien om No’omi i Ruts bok, hvor Boas betalte løsepengen og No’omi fikk tilbake sin manns eiendom. Løsepengeforskriften gjaldt for alle jøder som var kommet i gjeldskrise, uansett bakgrunn.
Bibelen sier at du står i gjeld til Gud. Han har gitt deg sin hellige lov hvor han forbyr deg å være ond og gjøre ondt. Ja, faktisk påbyr han deg at du skal være et godt menneske som bare gjør godt – også mot dem du ikke liker eller som har gjort deg noe ondt. Er du ikke fullkommen i din hverdag, kommer du i skyld hos ham. Og etter som tiden går, blir din regning større og større. Gud straffer synd med den evige fortapelse. Det er bare de fullkomne som kommer inn i himmelen.
Med denne lignelsen om løsepengen sier Gud oss at han har ordnet det slik at en annen i vår familie kan betale gjelden vår hos Gud, slik at vi står skyldfrie – uten synd for Gud. Denne personen i vår familie er Jesus. Han er Guds veldige sønn fra evighet som ble et sant menneske. Han elsket Gud av hele sitt hjerte og sin neste som seg selv. Og den som elsker, gjør ikke nesten sin noe ondt (Rom 13:10). Satan prøvde alt han kunne for å få Jesus til å gjøre noe ondt, men han maktet det ikke. Selv etter at Jesus hadde fastet i førti dager og netter og djevelen kom for å friste ham, falt han ikke. Men djevelen måtte flykte fordi Jesus svarte ham med Guds ord.
Jesus var uten synd. Han var skyldfri for Gud. Likevel ble han dømt til døden, torturert og korsfestet. Skriften sier at det var Gud som handlet med ham denne langfredagen i år 33 e. Kr. Gud lot våres alles misgjerninger ramme ham (Jes 53:6). Jesus betalte med sitt blod for all verdens synd. Det var for dine og mine synder og overtredelser han ble dømt skyldig. Gud lot Jesus betale vår syndeskyld. Det var for at vi skulle få fred og legedom ved hans sår. Ved Jesu død er vårt forhold til Gud blitt gjenopprettet.
Om dine synder er ekte som purpur og skarlagen, blir du hvit som snø og den hvite ull når du tror på Jesus. Ingen av dine synder skal finne deg igjen. Da Jesus gikk her på jorda sa han: – Jeg er ikke kommet for å la meg tjene, men for selv å tjene og gi mitt liv til en løsepenge for mange (Mark 10:45). Jesus vil tjene deg, og hans blod gjelder for alle dine synder og overtredelser. Dette er Guds nådegave til deg, du fortjener den ikke, like fullt ønsker Gud å gi deg den. Gud frelser syndere av nåde. Forkaster du denne gaven, må du selv stå til ansvar for dine synder. Men Gud ønsker at du skal bli frelst, derfor kommer han med denne lignelsen. Han har ordnet med en løsepenge for deg, Jesus har betalt dine synder. Du skal få stå skyldfri for Gud ved Jesus. Du kan få være hans barn av nåde. I Efeserbrevet (1:7) står det: «I ham (Jesus) har vi forløsningen (løsepengen) ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom».
Gud være lovet min sjel er frelst, i kraft av blodet, av blodet!
Nå kan du byde meg hva som helst, jeg velger blodet.
Min sorte drakt er blitt snehvit skrud, og jeg står hellig og ren for Gud,
i kraft av blodet, av blodet.
(Fredrik Wisløff. Sb 255:1)