Intervju med Damián Heredia
– Arequipa by har vokst fra 1 til snart 1,5 millioner innbyggere på noen få år. Folk flytter inn fra landsbygdene og bygger enkle hus av steinblokker og bølgeblikkplater i utkanten av byen. Der er det tørt, uten noe vegetasjon, og ørkensanden svir i øynene når det blåser. Fattigdommen er stor, og den åndelige nøden større. Kunne vi bare nå dem med evangeliet!
Det er Damián Heredia som sier dette. Han ble allerede i 1993 ansatt som evangelist i det som etter hvert fikk navnet INEL (Iglesia Nacional Evangelica Luterana) og som Lekmannsmisjonen støttet fram til 2004. Nå kunne han ha vært pensjonist, men har siden 2014 vært medarbeider i «Såmannen». Han er nok godt kjent for mange av bladets lesere, både ved sine andakter og hilsener fra den første tiden, og gjennom presentasjoner av litteraturarbeidet som Lekmannsmisjonen nå driver
Møte med Arequipas borgermester
Jeg må fortelle, fortsetter Damián, om hva som skjedde i august 2017. Det ble organisert en samling der alle evangeliske kirker og virksomheter ble innbudt til et stort møte sammen medbyens autoriteter. Noen hadde fått den tanken at de ville la myndighetene få mer innblikk i det arbeidet som utføres av evangeliske kristne, for å gjøre dem oppmerksomme på at ikke alt drives av katolikkene.
Vi fikk invitasjon som kristent forlag og jeg tok med meg to av bøkene som vi har trykt. Det som hendte, og som jeg er overbevist om var noe som Gud la til rette, var at det bød seg en anled-ning til å hilse på borgermesteren, tre av hans medarbeidere og to representanter fra parlamentet i Lima. Jeg fikk frimodighet til å overrekke dem hvert sitt spanske eksemplar av «Husandaktsboken» av Carl Olof Rosenius og heftet «Jesus fant meg» som Stiftelsen på Bibelens grunn har utgitt. Alle takket for bøkene, men borgermesteren kanskje mer hjertelig enn de andre. Han løftet Husandaktsboken (den har fått tittelen «Cada día con Dios» på spansk, som betyr: «Hver dag med Gud») så hele forsamlingen skulle se den, og sa: «Ja, nå kan jeg ha Gud med meg hver dag!»
Tenk om de kommer til å lese i disse bøkene, hvilken betydning det kunne få, legger Damián til. Vi har spredd mange bøker, spesielt i forbindelse med femhundreårsjubileet for reformasjonen. Gjerningskristendom er mye utbredt her i vårt katolske land, og vi ber om at flere må få se lys i evangeliet og finne hvile i det Jesus allerede har gjort. Mange har gitt tilbakemelding på at disse bøkene har et budskap til dem, og noen har også sagt at de ikke før har sett så klart at frelsen er av bare nåde for Jesu skyld. Det er stort å tenke på!
Besøk på kontoret
– En dag ringte ei kvinne og lurte på om det var mulig å låne en Bibel. Jegstusset over at hun tok kontakt akkurat med meg, forteller Damián. Det viste seg at hun hadde gått forbi kontordøren vår og sett skiltet om at det var et kristent forlag. Der fant hun også telefonnummeret mitt. Jeg inviterte henne til samtale, og jeg kjøpte en Bibel til henne. Hun viste seg å være ei mor i femtiårene. Hun bor ca. en og en halv times kjøretur med buss herfra, og det er ingen kristne møter i hennes landsby. Mora hadde fått kontakt med noen som kalte seg «israelitter», og som her ute kan ha noen likhetstrekk med adventistene, men som ikke er helt som dem heller. Mannen er ingen kristen, fortalte hun, og heller ikke barna hennes. De er alle voksne nå.
Gjenbesøk i heimen
Denne kona har kommet til bibelstudium på kontoret flere onsdager, og jeg har besøkt heimen hennes et par ganger og forklart dem nøyere ut om frelsen i Jesus, sier Damián. Da kommer også noen av de andre familiemedlemmene og hører på. Men det er også noe annet som er spesielt for meg, legger Damián til, og det er at det bor en familie i nærheten av denne kvinna, som jeg har kjent fra tidligere. De bodde før i Arequipa og gikk på møter der. Kanskje kom de aldri så langt at de fikk se inn i evangeliet. Nå har de glidd helt bort og går ikke lenger på noe. Og i landsbyen er det jo heller ikke noen evangelisk forsamling å gå i. Siste gang jeg var på besøk, var også noen fra denne familien med på samtalen og hørte på når jeg leste fra Bibelen og forklarte for dem.
Høsten er stor
Etter en pause, og Damián har sett ut i luften en stund, kommer det ganske lavmælt: «Jeg vet ikke hvordan vi skal følge opp dette videre. Det er et godt stykke å reise, med forskjellige busser fra der jeg bor, og vi skal ikke forvente at de kommer den lange veien hit heller. Og jeg begynner jo å trekke på årene også – om et og et halvt år er jeg 70, og da er jeg definitivt over i pensjonistenes rekker! Samtalen med Damián har på nytt bekreftet at «høsten er stor, men arbeiderne få». Jeg vet at Damián får mange spørsmål om å tale i forskjellige sammenhenger på fritiden, mest er han ute og forkynner i «Unión Misionera» sine forsamlinger, i det arbeidet som nå støttes av Misjonslaget (ELM) i Norge. Vi i «Såmannen» er glad for at han på denne måten også får være «en Herrens tjener» i andre arbeidslag.