Jeg må fortelle litt om bildet som er på forsiden av bladet denne gang. Da jeg kikket ut av kjøkkenvinduet en dag i desember, fikk jeg se at det hadde dannet seg et kors nede på jordet til naboen.
Det hadde ligget vann på dette jordet etter et kraftig regnvær. Så ble det kaldt og vannet frøs til is. Etter hvert trakk vannet seg tilbake, men isen ble liggende igjen oppå plogfurene. Så kom det snø, og det var da vi så at det hadde dannet seg et kors på jordet. Dette ville jeg ha et bilde av. Akkurat idet jeg tok bildet, kom sola fram og dannet en lysgate over korset som dere ser på bildet. Da kom det for meg en strofe som jeg har sett på ei søndagsskolefane i Østre Kvelde bedehus. Der er teksten: «I lyset av korset skal du aldri fare vill». Dette korset har vært synlig for oss i 3-4 uker før det ble skjult under snøen. Hele denne tiden har det blitt en påminnelse for oss om vår kjære frelser somhang der på korset som et sonoffer for all verdens synd. Og det rinner meg i tankene et vers fra en påskesalme:
«Å, la aldri noensinne Korsets tre meg gå av minne,
Som deg frelsens fyrste bar! Men la kors og død og smerte
Tale, rope i mitt hjerte Hva min frelse kostet har».
For oss i familien har dette vært som en hilsen fra himmelen. Så må det bli vår bønn at dette budskapet om den fullbrakte frelse må nå ut til så mange som mulig. Veien inn til Guds himmel er åpen for fortapte syndere som tar sin tilflukt til Jesu blod og sår. Så skal ingen behøve å si: Det nytter ikke for meg. Hør hva det står i Rom 8:3-4: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter ånden». Nei, kjære venn. Ingen er håpløse, for Gud har ordnet frelsen ferdig for alle. Innbydelsen går ut til alle: «Alt er ferdig, kom til bryllupet» (Mat 22:4). Men du må ta imot innbydelsen og komme før det blir for sent. I dag kaller Herren. La disse tre vers fra Paul Gerhards påskesalme (Sb 672:3-4+7) være din bønn:
Å, vil du kjennes ved meg!
Min hyrde, se ditt får!
Å, favn meg, styrk meg, led meg,
så ussel som jeg står.
Med fred du meg husvalte,
din bønn for meg du bad,
din Ånd til hjertet talte
og gjorde meg så glad.
Så vil jeg til det siste
hos deg ved korset stå.
Deg vil jeg aldri miste
og aldri fra deg gå.
Når du i døden segner,
da tar jeg deg i favn
og trøstig meg tilegner
ditt dyre frelsernavn.
Jeg takker deg av hjerte,
fra dypet av min sjel,
min Frelser, for din smerte,
du ville meg så vel!
Jeg ber, o Jesu Kriste,
ved troen hold du meg;
når øynene vil briste,
da la meg dø i deg!
«DET ER FULLBRAKT!»
Guds velsignelse over påskebudskapet!