For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven skal bli rettferdiggjort (…) på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.» Rom 2:13+16
Hva er loven? Mange som bekjenner seg som kristne i dag, har aldri ofret en tanke på dette spørsmålet. Dette med lov og evangelium ser de på som noe gammeldags, noe uaktuelt som i det hele tatt ikke angår oss nåtidens mennesker. Men dette røper en innstilling til Gud og hans ord som er falsk fra grunnen av. Spørsmålene om hva loven er, og hva evangeliet er, blir ikke aktuelle fordi vi tar dem opp, men fordi de er uttrykk for selve Guds åpenbaring til oss mennesker!
I sitt ord gjør Gud klart for oss at fra hans synspunkt er alle mennesker enten under loven eller under nåden (Rom 7:1-3). Det finnes ikke noen tredje mulighet. Et menneske kan ikke være både under loven og under nåden (Rom 11:6). Alle mennesker som ikke er i Kristus – som ikke er under nåden – er under loven. De som er under loven, er under Guds dom og vrede. De har ingen tilgivelse for sine synder. De blir nødt til å gjøre regnskap for seg selv overfor Gud på dommens dag. Og da må de svare regnskap inntil minste detalj for hva de har vært og gjort, tenkt og ment, følt og opplevd. Alt skal frem i lyset, selv den minste hemmelige tilbøyelighet til synd! De «opphoper seg vrede til vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom skal bli åpenbart» (Rom 2:5).
For et menneske under loven er det ikke noe håp! Dette viser hvor påtrengende nødvendig det er for hver og en av oss å vite hvor vi står! Er jeg under loven? Er jeg en av dem som det ikke er håp for? Og om jeg er det – hvordan skal jeg komme ut av denne stilling og blir frelst? I dette lys ser vi at spørsmålet: Hva er loven? – er høyaktuelt. Fra andaktsboken
«Ved kilden»,
Lunde forlag,
Oslo 1977