I 1Mos 2:21-25 leser vi at Gud så at det ikke var godt for Adam å være alene. Han ville derfor skape en som var hans like og som kunne være hans medhjelp.
Gud lot en dyp søvn falle på Adam, og mens han sov tok han ut et ribben og bygde en kvinne (Eva) og førte henne til Adam. Da sa Adam: «Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt» (1930-utgaven). Paulus skriver i Ef 5:31-32 at mannen «skal forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød (…) Denne hemmelighet er stor, men jeg tenker her på Kristus og menigheten». Han ser en dypere mening. Historien om Adam og Eva er også en lignelse (Hos 12:11) om Kristus og menigheten.
Kristus hadde ingen like i himmelen. Englene er skapte vesener og ikke født av Gud. Derfor kan de ikke være hans like. Guds plan fra før han skapte verden, var å gi sin Sønn «en like som kunne være hans medhjelp». I Rom 5:14 står det at Adam er et forbilde på ham som skulle komme (Kristus). Når Gud bygger Eva av Adam, er det for å si oss at de troende er av Kristus, og de er Guds verk, slik som Eva er Guds verk alene. Gud lot en dyp søvn falle på Adam. Søvn er i Bibelen bilde på døden. Da Lasarus var død, sa Jesus at han sov (Joh 11:11). Han måtte si det rett ut: «Lasarus er død» (v.14). I Mar 5:39 ser vi det samme. Jesus sa at synagogeforstanderens datter sov, enda hun var død.
Adam måtte sove for å få seg en brud, det sier oss at Kristus måtte dø for å få seg en brud. Våre synder gjorde at vi ikke var hans like, vi var onde og gjorde ondt (Ef 2:1). Dermed var vi også uskikket til å være hans medhjelp. Et under skjedde da Adam sov. Gud dannet Eva av Adam. Hun er ben av Adams ben, og kjøtt av hans kjøtt. Hun er av Adam. Slik skjedde det også et under da Kristus døde. Gud handlet. Han lot Kristus dø for våre synder. To ting skjedde: Alt som gikk oss imot, det tok han bort i sin død, og hans rettferdighet ble vår. De som tror på Kristus er av ham, ved ham og til ham (Rom 11:36).
Når Gud da fører en synder som tror på Jesus, til Jesus, sier han: «Dette er endelig ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt». De er hans like, for de er «tatt» av ham. Skriften sier: «Dersom noen er i Kristus Jesus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt» (2Kor 5:17). Jesu rettferdighet er vår rettferdighet (Joh 17:19). Så har Kristus fått seg en «like» som er hans medhjelp. Hun er ham verdig, for hun er av ham (uten synd) og hun er lik ham. «De to skal være ett kjød (1Mos 2:24)». De skal ikke skilles, for det Gud har sammenføyet, skal et menneske ikke skille (Mat 19:6). Tenk å få være av Kristus og derfor være som ham, og at Gud ikke vil at vi skal skilles!
Forts. i neste nr