I slutten av det tiende kapitlet i Lukasevangeliet (v. 25-27) får vi høre om en lovkyndig som frister Jesus. Han kommer altså ikke til Jesus for å få hjelp.
Det er tydelig at han mener om seg selv at han har det rett i sitt forhold til Gud. Han spør i vers 25: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Og når Jesus viser til loven og spør ham hvordan han leser, svarer han rett: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv».
Hjerteforholdet
Hans problem er ikke i hodet, men i hjertet. Sant nok: Han har ikke noe problem med å elske Gud, som er god. Derimot ser det ut som om han har et annet ømt punkt, nemlig forholdet til sin neste. Derfor spør han i vers 29: «Og hvem er min neste?» Det han spør om, er altså: Hvem er det jeg må elske som meg selv? Han mener nok at han oppfyller dette, iallfall til en viss grad. For det kan jo umulig være meningen at han må vise kjærlighet til alle mennesker. Hvor lett er det ikke også for oss å begrense Guds bud, slik at de i første rekke rammer de andre. Paulus sier det meget treffende i Rom 10:3: «Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet». Slik er også vi av naturen. Vi søker å grunnlegge vår egen rettferdighet og rettferdiggjøre oss, slik som denne lovkyndige.
Den barmhjertige samaritan
Dette er årsaken til at lignelsen om den barmhjertige samaritan står i Bibelen. Det står faktisk ikke at det er en lignelse om Guds rike, selv om det i høyeste grad også er det. Lignelsen er et svar på spørsmålet: Hvem er min neste?
Jesus forteller i denne lignelsen om en mann som er på reise fra Jerusalem til Jeriko. På veien blir han overfalt av røvere, og han ligger halvdød igjen. Så står det om tre mennesker som får se ham: En prest, en levitt og en samaritan. Både presten og levitten ser ham, men går forbi. Hvis en skulle tro at noen ville vise barmhjertighet mot ham, så måtte det vel være en av dem, de som var Guds tjenere. Men så kommer det en samaritan, en av jødenes fiender. Det står at han fikk inderlig medynk med ham. Det skjedde noe i hjertet. Derfor hjalp han ham. Ikke for å oppfylle loven og vinne gunst hos Gud, men fordi hjertet hans var godt. «For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd» (Luk 6:43-45).
Det Jesus egentlig sier til den lovkyndige og til oss, er at hvis du er god, hvis du har et hjerte som virkelig elsker Gud, da vil du også elske dine fiender og handle deretter. Det er også det siste han får høre: «Gå du bort og gjør likeså!» Hvordan kan Jesus si det? Fordi han er slik selv. Lignelsen om den barmhjertige samaritan viser oss hvordan evangeliet er.
Vår stilling
Jesus forteller om en mann som ligger halvdød og frastjålet alt. Ja, slik er det å være menneske. Vi er ribbet for alt. Det eneste vi har å vise fram for Gud, er synd og elendighet. Slik var det også for den fortapte sønn, som det står om i Luk 15. Han kom til seg selv og gikk hjem til sin far. Det står om hans far at han så ham langt borte og fikk inderlig medynk med ham (v. 20). Men saken er den at vi kan ikke av oss selv komme til Gud. For vi ligger døde langs veikanten. I tillegg er vi Guds fiender av sinnelag. Det er ikke slik at vi i oss selv innerst inne elsker Gud og ønsker å leve til hans ære. Innerst inne vil vi leve akkurat som vi selv vil. Paulus sier i Rom 7:9: «Da budet kom, våknet synden til live».
Hva er det som vekker synden til live? Det er Guds gode og hellige bud, de som er oss og våre medmennesker til gagn. Det er de bud som sier at jeg ikke skal ha lyst til den synden jeg elsker, samtidig som jeg skal elske de mennesker jeg ikke kan fordra. Da får du virkelig se hva som bor i deg. Da blir du ikke from av å bekjenne dine synder. Nei, da må du skamme deg.
Jesus har inderlig medynk
Så står det i Luk 10:33: «Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham».Hans Erik Nissen sier i andaktsboka «Ett er nødvendig» (8. september): «Når Jesus ser, er ingenting skjult. Han ser alt. Men det får ham ikke til å vende blikket bort. Tvert imot! Han har inderlig medynk med deg (…) Bak all jordisk nød ser Jesus en enda større nød, den som synden er årsak til. Den er grusom. Den skiller fra Gud. Den lukker himmelen og åpner helvete. (…) Men Jesus har inderlig medynk. Hans hjertes sterke kjærlighet tvang ham i døden. Han elsker lik den som har ofret livet». Jesus ser vår sanne stilling. Han ser syndefordervet vårt som er uten ende. Det er ingenting hos oss han kan gjøre noe med. For vi er ikke bare halvdøde, vi er døde i synder og overtredelser. Vi kan ikke søke Jesus. Men han søker oss – i den tilstanden vi er i: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve» (Joh 5:25).
La Ordet få rom i hjertet!
Da er det om å gjøre å høre og ta det en hører til hjertet. Det ser ut som om den lovkyndige ikke tok Ordet til hjertet, og da ble det ham ikke til liv, men til forherdelse og undergang. Slik gikk det ikke for Peter, enda han fornektet Jesus tre ganger. Det står i Mar 14:72: «Og straks gol hanen for annen gang. Da mintes Peter det ord som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han tok det til hjertet og gråt». Han hørte Guds Sønns røst i hjertet og bøyde seg for det. Han forsvarte ikke og bortforklarte ikke sin synd. Hvordan er det med deg? Bøyer du deg slik at Jesus kan lege deg, eller står du ham imot i ditt hjerte? Jesus kom for å søke og frelse det som var fortapt. Ikke stå imot når Jesus banker på hjertedøra og kaller til oppgjør! Jesus kjenner tilstanden din. Allikevel vil han inn. Han har sonet alle dine synder – ja, hele ditt blodrøde syndeforderv.
Han elsket oss først
Dette er beskrevet slik i 1Joh 4:10: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder». Derfor banker han på og vil inn. Han vil bytte synd med nåde og gi deg av sitt sinnelag. Du skal slippe å hate dine fiender, du skal slippe å kreve din rett. Du skal slippe å leve for synden, som bare er tomhet. Det har Jesus kjøpt deg fri fra. Som en oppsummering kan vi lese Jesu ord i Mat 5:43-45+48: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige (…) Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen».