Det finnes ingen lykke på jord som det å eie syndenes forlatelse. Den gir en god samvittighet, bevarer sjelen fra falsk lære og villfarelse og er et vern mot angst og fortvilelse.
Hva bryr vel djevelen og verden meg, når jeg bare står i nåde hos Gud og eier mine synders forlatelse! Syndenes forlatelse får jeg ikke uten omvendelse. «Når den ugudelige vender om fra alle sine synder, som han har gjort, skal han ikke ihukommes» (Esek 18:21-22). Med syndserkjennelse og syndsbekjennelse følger syndsforlatelse. «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min syndeskyld» (Sal 32:5). Syndenes forlatelse søker jeg i bønn og med tårer (Sal 6:7). Og syndenes forlatelse søker jeg bare hos Kristus, som har båret og borttatt synden. «I ham har vi forløsningen, våre synders forlatelse» (Kol 1:14). Jeg tror Guds løfter og derfor også mine synders forlatelse. «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu» (Jes 43:25).
Kristi død og blod er nok til å utslette alle mine synder. De kan ha hvilket navn de vil, det kan være hemmelige eller åpenbare synder som jeg er meg bevisst, eller slike som jeg ikke kjenner i min samvittighet, synder som hører fortiden til, men også nåtiden og fremtiden. Ja, om et menneske enn hadde gjort alle verdens synder, så er dog Kristi lidelse og død nok til å utslette all synd, så den tilgis og aldri mer blir tilregnet ham. Kristus Jesus har gitt seg selv til løsepenge for alle (1Tim 2:6). Troen griper tilgivelsen for alle synder. Hos legen, Kristus, søker vi legedom for det onde hjertet, for hele den fordervede menneskenatur med legeme og sjel, med tanker, ord og gjerninger, med hva det nå er og hva som skal komme. «Herren tilgir alle dine misgjerninger og leger alle dine sykdommer» (Sal 103:3). «Hvert hode er sykt og hvert hjerte er svakt. Fra fotsåle til hodet er det intet helt på det; bare sår, byller og piskeslag, som hverken er renset eller ombundet eller oppmykt med olje» (Jes 1:5-6).
Kristus toer oss rene fra all synd, så vi blir hvitere enn sne. Synden blir tatt bort og kastet i havets dyp. Kristi blod renser fra all synd. Det er ikke slik at en synd tilgis i dag og blir tilregnet meg i morgen. Den som lever i en sann bot, i anger over synden og i tro på Kristus, har helt og fullt syndenes forlatelse, så sant Kristus har betalt for alle mine synder med sin død. Kristus har vunnet en evig forløsning, som ikke består i dag og opphører i morgen, men en evig, viss og fast (Heb 9:12). Guds evige pakt i Kristus med alle troende er stadfestet ved Kristi død.
Hvis jeg skulle gjøre noe selv for å få syndenes forlatelse, kunne jeg aldri ha en god samvittighet og aldri riktig eie hjertefred, men alltid leve i tvil og uro. Da ville heller ikke Kristi gjerning være nok til min frelse. David priser det menneske salig, hvis overtredelse er forlatt og hvis synd er skjult, den som Herren ikke tilregner misgjerning. Ufortjent, av nåde får vi tilgivelse for alle synder. Dette gir hjertet fred og trøst. Guds nåde er evig og faller aldri bort. Vi kan da bli forvisset om våre synders forlatelse. Kristus Jesus er kommet til verden for å gjøre syndere salige. Om synden er stor, så er nåden større. (…) Lev i fred og forsonlighet med din neste, tilgi ham, som Kristus har tilgitt deg. Dine synder skal så ikke skade deg og fordømme deg. Synden skal heller ikke herske over deg. Du lever ikke under loven, men under nåden.
«Den sanne kristendom»,
Lutherstiftelsens Forlag/Nomi Forlag, 1968