«Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem.» Rom 10:5
Loven kommer med et betinget løfte. Holder vi budene, får vi evig liv. Vi får også Guds velsignelse innover vårt liv i stort og smått, og i alt som angår oss (5Mos 28). Til dem som spør Jesus: Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv, gir Jesus dette svar: Hva står skrevet i loven? Hvorledes leser du? Og når de så svarer med å henvise til de to store budene – budet om å elske Gud av hele hjertet og budet om å elske sin neste som seg selv – da sier Jesus til dem: «Gjør dette, så skal du leve!»
Dette skriver også Moses om rettferdigheten av loven: «Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem». Hvor finner vi disse menneskene? For å finne svar på det skal vi se litt nøyere på uttrykksmåten som står over disse linjene. Sammenlikner vi med det følgende vers, ser vi at rettferdigheten av loven står som motsetning til rettferdigheten av troen.
«Men rettferdighet av tro sier…». Den vitner om hvordan et menneske skal finne Kristus. Som motsetning til dette kunne vi vente at det i det femte verset ville ha stått: Rettferdigheten av loven sier: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem. Men slik står det altså ikke. Det står derimot at Moses skriver om rettferdigheten av loven. Det står intet om at den vitner om noe. Dette viser hvor nøyaktig Guds ord uttrykker seg.
Rettferdigheten av loven har aldri eksistert blant mennesker! Derfor kan den heller ikke si noe eller vitne om noe. Rettferdigheten av troen derimot eksisterer. Den er virkeliggjort i alle som tror på Jesus. Den taler og vitner. Vi spurte ovenfor: Hvor er de mennesker som kommer til å leve ved det de har gjort? og svaret er: ingensteds. De har aldri eksistert! Det er allikevel ett unntak: Jesus Kristus. Han har holdt budene og oppfylt loven, og han har gjort det i alles sted og på alles vegne. Han er din og min rettferdighet for Gud!
«Ved kilden»,
Lunde Forlag.
Serie om loven og budene somforts. i neste nr.