Da Jesus møtte mennesker, gjorde han aldri forskjell på dem.
Det betyr ikke at han behandlet alle likt. Men han hadde ett felles mål med alle: At de skulle bli frelst og nå himmelen til slutt. Derfor møtte han menneskene der de var, og han behandlet dem som en som kjenner hjertene. Og så møtte han dem med kjærlighet, ekte guddommelig kjærlighet. I hvert enkelt menneske så Jesus en udødelig sjel som han skulle dø for. Og han ville så gjerne at det ikke skulle være forgjeves for noen.
Det var denne Jesus, Nikodemus kom til i en sen nattetime. Det ser ut til at han var kommet i nød for sin sjel, og nå måtte han få snakke med Jesus alene. Det kan nok være flere årsaker til at han oppsøkte Jesus om natten. Han var jo en rådsherre, står det. Det står også at han var en av fariseerne, og vi vet jo hvordan fariseerne så på Jesus. Det kan vi lese om mange steder i evangeliene. De fleste av dem var Jesu bitre motstandere. Men slik var ikke Nikodemus. Han hadde nok blitt grepet av Jesu tale. Nå måtte han få snakke med ham.
Og da var det vel tryggest å gjøre det om natten når ingen andre kunne se det. Det Nikodemus ikke visste, var at da han kom til Jesus denne natten, så visste Jesus alt om ham. Jesus så hans nød og visste at denne sjel kunne han nå inn til med sin frelse. Du kan tro det gledet Jesu hjerte å få dette nattebesøk. Han var alltid beredt til å hjelpe mennesker i nød, både timelig og åndelig nød. Ja, hans siktemål var alltid den åndelige nød, for han ville så gjerne frelse alle. Nikodemus begynner samtalen med disse ordene: «Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn som du gjør uten at Gud er med ham» (Joh 3: 2).
Dette var jo en berømmelse av Jesu storhet. Men hva svarer Jesus på dette? Han som er visdommen, han som lengter etter sjelenes frelse, han går rett på sak og sier til Nikodemus: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født påny, kan han ikke se Guds rike» (3:3). Det sier han til Nikodemus, en rådsherre, en av folkets veiledere, en som andre så opp til på grunn av hans kunnskap og gode livsførsel. Det er som om han sier direkte til ham: «du mangler én ting, Nikodemus. Du må bli født på ny, ellers kommer du aldri inn i himmelen». Ser du, Jesus snakker ikke uklart, han går rett på sak. Det hjelper ikke med all verdens kunnskap, det hjelper deg ikke om du kan hele Bibelen utenat, hvis ikke du er et gjenfødt menneske, altså født av Gud til et nytt menneske.
Det er en som har forklart dette slik: «Gjenfødelsen er ikke en ny, naturlig fødsel, slik Nikodemus tenkte seg. Men gjenfødelsen er en åndelig gjerning som Gud gjør i menneskehjertet». Ja, det skjer en stor forandring med et slikt menneske. Det blir et nytt lysi forstanden, og i viljen blir det en ny lengsel, lyst og kraft. Vi kan si at det blir et nytt liv i det menneske som før var åndelig dødt. Og alt dette er ikke noe som mennesket selv kan klare å få til, men det er Den Hellige Ånds gjerning, når han kan få gjøre Ordet levende for menneskehjertet. Kanskje vi kan forklare hva gjenfødelse, eller den nye fødsel er, ved å si det slik: Det er det samme som å bli gitt en levende tro, eller bli vekket opp av den åndelige død, omvendt og satt over fra mørke til lys, fra satans makt til Gud. I Efeserbrevet (2:5) leser vi: «Gud gjorde oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser».
Alt dette er Guds gjerning, og det skjer når et menneske lytter til evangeliet om Jesus og tar imot dette Ordet. Loven, eller de ti bud, gjør oss skyldige for Gud. Men evangeliet om vår stedfortreder, Jesus, setter oss i frihet. Det er dette Jesus vil si til Nikodemus i denne samtalen (3:14-15): «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv». Så kommer vers 16 som kalles den lille Bibel, fordi det inneholder hele Bibelens kjerne i få ord: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv».
Dette budskapet vil Jesus ha spredt ut over hele verden, fra nord til sør, fra øst til vest. Da Jesus døde på korset, var det for deg og meg og alle mennesker, fra det første menneske, Adam, til den siste som blir født på denne jord før Jesus kommer igjen. Det er når dette budskapet får gripe menneskehjertet at et menneske blir gjenfødt. Og vet du hva som skjer da? Da blir du borger i et helt annet rike, Guds rike. Du får samfunn med Jesus, du blir arving til himmelen. Tenk så store ting, å være arving til himmelen! I dette lyset får du se at livet her på jord er bare en kort reise. Du har fått et annet mål, et annet hjem. Himmelen er hjemmet ditt, og da innretter du også livet ditt slik at du om mulig også kan få andre med deg på himmelveien. Du ønsker at flere skal få se dette store som du har fått se; Jesus er min frelser, han har kjøpt meg til Gud med sitt blod. Jeg er hans og han er min.
Jeg undres på hva Nikodemus tenkte da han denne natten satt og lyttet til det Jesus sa til ham. Det må ha vært rart for denne lærde mannen å bli tiltalt på denne måten. Men Nikodemus bøyde seg for Jesus, og lykkelig var han. Jeg tror det skjedde noe stort med Nikodemus denne natten. Det står riktignok ikke mye om hva som skjedde videre. Men det står lenger ut i Johannesevangeliet at Nikodemus var en av de to som tok Jesu døde legeme ned av korset og begravde det (Joh. 19,39).
På slutten av teksten her i Johannesevangeliets tredje kapittel kommer Jesus med noen alvorlige ord (19-20): «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikketil lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset». Det Jesus vil ha sagt er at han, som er verdens lys, nå står midt iblant dem. Han er kommet for å frelse alle, men de fleste vil ikke ta imot ham. Menneskene elsker mørket fremfor lyset. Det vil si at de ønsker ikke å bryte med det livet de lever. Slik er det også i dag dessverre. Det ropes på frihet overalt, frihet til å leve slik en selv vil. Saken er bare den at det de fleste kaller frihet, er egentlig slaveri. De er bundet av mørkets fyrste, satan, uten å vite det selv. Nei, den sanne frihet finnes bare hos Jesus. Det er når du får se inn i evangeliet at du kommer inn i frihetens rike. Da blir du løst fra syndens lenker og bundet til Jesus. Det er frihet, men det forstår ikke verdens mennesker. Men det menneske som har fått oppleve denne friheten vil ikke bytte med noen.
Nå spør jeg deg, kjære venn: Har du kommet til Jesus som en fortapt synder? Har du bekjent dine synder for ham? Har du sett at det som skjedde da Jesus døde på Golgata, det var for deg? Tror du at Jesu blod renser deg fra all synd? Har du fått se hvor stort det er å være et Guds barn og himmelens arving? Har Den Hellige Ånd fått åpenbare dette for hjertet ditt slik at du har hvile i Jesu sår, da er du et lykkelig menneske.
Hvis du ikke har det slik, så kaller Herren på deg i dag. Han vil så gjerne inn til deg med sin frelse. Hør hva han sier til et ugudelig og gjenstridig folk hos profeten Jeremias (29:11): «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere,sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp». Han vil så gjerne si deg at han elsker deg og at du skal få del i alt det han har gjort for deg. Hør hva han sier et annet sted (Mat 11:28): «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile».
Min venn, du vil aldri angre om du tar imot innbydelsen fra Herren. Men du vil komme til å angre bittert hvis du sier nei og fortsetter i ditt syndeliv. Og ingen skal heller behøve å si: «Jeg er for stor synder til at Jesus kan ta imot meg. Nei, hør hva Gud selv sier i Ordet sitt (Jes 1:18): «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull». Nei, Herren spør ikke om hvor store synder du har gjort, men han tar imot hver den som bekjenner sin synd og kommer til ham.
Jesus har gjort opp og betalt for all verdens synd. I dag kaller Herren på deg og sier: Kom!