Herren ønsker å møte det syndige folk. Han vil de skal «gå i rette med ham» og legge sin sak åpent fram – selv om de kun har urett og overtredelser å bringe.
Ved en slik åpen og ærlig «rettergang» med Gud vil han møte dem, ikke med vrede, straff og dom, men med syndsforlatelsens nåde. Herren vet at folkets synd er stor. Men allikevel innbyr han dem. Han sammenligner synden med purpur og skarlagen, og rettferdigheten med snø og hvit ull.
Også ellers i Skriften brukes de samme sammenligninger. Babylon, «den store skjøge», er kledd i purpur og skarlagen (Åp 17:4), mens de helliges drakt er skinnende hvit (Åp 19:8). Purpur og skarlagen har den dyprøde eller ildrøde farge. Synden er å ligne med blod og ild. Blodet taler om den skyld synden trekker over synderen; blodet roper til himmelen om hevn. Ild taler om synden som lidenskap og brennende begjær. Rødt er mørkets farge. Likesom en glo ligger og gløder rødt i mørket, ligger det onde begjær og ulmer i mørkets barn.
Men hvitt er lysets farge og all renhets symbol. Hvitt er uttrykk for rettferdighet og hellighet. Og dette er det nå Gud av nåde tilbyr det syndige og frafalne folk.
Fredrik Wisløff,
fra «De profetiske bøker»,
Lutherstiftelsens forlag,
Oslo 1959