I første Mosebok (5:22-24) leser vi om Enok. Han vandret med Herren i tre hundre år etter at han fikk sønnen Metusalah, «så ble han borte, for Gud tok ham opp til seg».
Han ble 365 år gammel. Hebreerbrevet (11:5) tilføyer: «Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han tektes Gud». I Enok sitt 65. år, det året han fikk sønnen Metusalah, skjedde det en omvendelse i hans liv. Fra da av vandret han med Herren.
Enok betyr «innvidd», han var innviet til Herren. Gjennom overleveringen av budskapet fra Adam og Eva om «kvinnens ætt», var han kommet til tro på Kristus. Han ble da fraregnet sine synder og tilregnet Jesu rettferdighet. Han elsket Herren, fordi Herren elsket ham først (1Joh 4:19). Derfor innvidde han sitt liv til Herren og fikk vitnesbyrd fra Gud at han tektes Gud. Da han var 365 år gammel ble han hentet opp til himmelen av Gud, «for at han ikke skulle se døden» (Heb 11:5).
Hvorfor står det om Enok i Bibelen? Er det bare for å fortelle oss om Enok og hans historie? Er det for at vi skal sette ham som et eksempel og et forbilde for oss om hvordan vi skulle være? Nei! Det er noe dypere som ligger under. Jesus sa: Moses skrev om ham (Joh 5:46). Gud talte til profetene gjennom lignelser (Hos 12:11). Historien om Enok er også en lignelse og en profeti om Kristus som skal komme og bli rykket opp til himmelen. Når Gud hadde behag i Enok, og at han ble rykket opp til himmelen, var det fordi han ved troen fikk del i Kristi fullkommenhet. Det var derfor han tektes Gud.
Enoks navn – «den innvidde» – vitner om at det skal komme en som skal være «innvidd» til Gud. Han skal «vandre med Herren» og få vitnesbyrd av Gud «at han tektes Gud». Som stadfestelse på dette skal han rykkes opp og alltid være hos Herren. Denne gudhengivne personen leser vi om i Salme 40:7-9, hvor han sier: «Å gjøre Gud din vilje er min lyst og din lov er i mitt hjerte». Blant oss mennesker er det bare Kristus som har klart dette. Han fikk det vitnesbyrd at han tektes Gud. Han fikk høre: «Du er min Sønn den elskede, i hvem jeg har velbehag» (Mat 3:17 og 17:5). Jesus oppfylte alle de ti Guds bud. Han gjorde det fordi han elsket Herren av hele sitt hjerte og sin neste som seg selv. Gud hadde sitt behag i ham.
Etter oppstandelsen sa Herren til ham: «Sett deg ved min høyre hånd (himmelfarten) til jeg får lagt alle dine fiender til skammel for dine føtter» (Sal 110:1). Da ble han tatt opp til himmelen mens apostlene så på. Hebreerne 6:20 sier at Kristus gikk inn i himmelen som forløper for oss. Forløperens oppgave var å se om veien var farbar for de som skulle komme etter.Var det stengsler som hindret, skulle forløperen ordne opp, slik at veien var farbar for andre. Når Jesus nå er i himmelen, sier det oss, at nå er veien til himmelen farbar for alle som ved troen har del i Jesu rettferdighet. En dag skal alle troende rykkes inn i himmelen. Det er også dette Gud vil si oss med historien om Enok.