I sportsnyhetene hører vi stadig om en rekke mennesker som driver kappestrid, som kjemper om hvem som er raskest, sterkest osv.
I noen idretter er det snakk om å gjøre en god figur. Det sitter dommere på sidelinjen og dømmer. Da gjelder det å gjøre godt inntrykk og bli ansett bedre enn de andre. Slik kan vi lett tenke om livet vårt også. Menneskene omkring oss ligner dommere som det gjelder å gjøre et godt inntrykk på, slik at vi kan få god omtale og bli godt likt. Av og til kan det bli kamp mellom to eller flere, en kamp om å vinne de andres gunst, tillit og aktelse. Dette opplever vi i politikk, i kameratflokk og dessverre også i den kristne forsamling.
I en slik kappestrid søker jeg så lett å framstille meg selv som bedre enn de andre ved å fortelle om de andres feil og mangler. Jeg søker å ta fra andre den tillit og aktelse de har ved å si noe ufordelaktig om dem, åpenbare noe negativt eller minne om noe galt den andre har sagt eller gjort. Jeg er kanskje heller ikke alltid så nøye med sannheten. Virkningen av ordene er gjerne litt sterkere om jeg legger på litt for egen regning. Det ene ordet tar det andre, og det kan lett bli en gjensidig og skitten kappestrid. Baktalelse fører til trette og skiller venner, sier Skriften. Men Skriften formaner oss til å ta del i en ganske annen kappestrid. «Kappes om å hedre hverandre!» (Rom 12:10).
Dette er en kappestrid hvor vi ikke vinner ved å hevde oss selv på bekostning av de andre, tvert i mot. Vi skal ikke bare la være å tale nedsettende, men vi skal hedre og tale vel om, ta alt de andre gjør og sier i beste mening, unnskylde og dekke over synd, forgåelse og fall. Og dette er noe vi skal kappes om å gjøre. Vi skal søke å være den fremste og beste i å tale vel om de andre, løfte og opphøye dem. Vi skal ikke fremme vår egen ære, makt og posisjon, men de andres. «Akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv» (Fil 2:3).
Vil du virkelig og i sannhet være bedre enn de andre, sier Skriften, så søk ikke å peke på de andres feil, men kappes heller om å være den fremste i å tale vel om de andre, hedre dem og framstille de andre bedre enn deg selv. Det er ingenting jeg har syndet så mye med som med tungen. «Tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete» (Jak 3:6). Herre, miskunn deg over meg!