«Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn på denne din dag, hva som tjener til din fred!» Luk 19:41-42
Jesus og disiplene begynte på nedstigningen fra Oljeberget. De hadde vært i Betania. Det var palmesøndag. Folkemengden vaiet med palmegrener og hyllet Jesus som Messias. «Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett. De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste» (Luk 19:37-38).
Noen av fariseerne mente at Jesus burde irettesette disiplene. Men Jesus svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!» (v. 40). Gud har mange måter å fremme sitt rike på. Han taler ofte gjennom kors og trengsel. Han kan bruke sine fiender og motstandere, som ypperstepresten Kaifas, som profeterte at det var bedre at ett menneske døde enn at hele folket skulle gå til grunne.
Da de nærmet seg byen, står det at Jesus gråt over Jerusalem. Jødene kjente ikke sin besøkelsestid og ville ikke la seg frelse. Gråter Jesus over oss? Ennå roper Jesu tårer til hvert eneste menneske på denne jord og kaller til omvendelse.