Vi leser om Noah i 1Mos 6:9: «Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige, Noah vandret med Herren».
Det er stort å lese om Noah. Gudsåpenbaringen han fikk fra Adam og Eva ble ham til frelse. Han var rettferdig for Gud, fordi han ved troen på Kristus ble fraregnet sine synder og tilregnet Guds rettferdighet (Rom 4:6-7). Han var grepet av frelsen og det preget hans liv. Moses skrev om Jesus, slik Jesus selv forteller oss: «For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om» (Joh 5:46).
Og i Hosea (12:11) står det at Gud talte til profetene i lignelser. Historien om Noah er da også en lignelse og taler om en annen som skal komme og være en rettferdig mann, som lever ulastelig blant sine medmennesker og for Gud.
Å være rettferdig for Gud og leve ulastelig blant sine medmennesker, kan bare den gjøre som elsker Gud av hele sitt hjerte, av all sin makt og all sin hu, og som elsker sin neste som seg selv (Mat 22:37-40). «Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse» (Rom 13:10). Kristus var slik, han var rettferdig for Gud og vandret ulastelig for ham.
En liten syndig lyst i hjertet viser at hjertet er ondt og at vi ikke er fullkomne for Gud. Men Gud er fullkommen og krever fullkommenhet av oss. Alle mennesker er født syndere, også Noah. Det var derfor nødvendig med en stedfortreder. I Salmenes bok (40:7-8) sier Jesus at han skal bli menneske, oppfylle loven og gjøre soning for menneskeslektens synd. Han ble født uten arven fra Adam, uten det onde hjertet. Han ble prøvet, og han seiret i prøvelsene og fristelsene han møtte i sitt liv. Ved sin død skulle han sone all verdens synd, knuse slangens hode og gjenopprette alt det syndefallet hadde ødelagt.
Så kom han, mennesket Kristus Jesus fra Nasaret. Han vokste opp og ble full av visdom. Guds velbehag og yndest var over ham (Luk 2:40 og 52). Hans lyst var å gjøre sin fars vilje. Han oppfylte loven, han levde et liv som Gud hadde behag i. Han var rettferdig for Gud og vandret ulastelig blant sine medmennesker og for Gud. To ganger kom det en røst fra himmelen som sa: «Dette er min sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag» (Mat 3:17 og 17:5).
Ved sin død på korset sonet han all verdens synd og avvæpnet dermed alle makter og myndigheter i himmelrommet, satan og hans onde engler (Kol 2:15). Noah bygde i hellig frykt en ark til frelse fra dommen for sin familie (Heb 11:7). Det var det Kristus gjorde. Derfor heter det i Skriften: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus» (Rom 8:1).
Og videre heter det: «Derfor, dersom noen er i Kristus Jesus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt!» (2Kor 5:17). Noah betyr hvile. Du skal få hvile i det Kristus har gjort. Det er også dette Gud vil si oss ved historien om Noah.
«Kristus i første Mosebok»,
forts. i neste nr.