Vi nærmer oss slutten på nok et skoleår, det 27. i rekken. Mange elever har gjennom årene gått ut dørene her i juni. Hvordan har det gått med dem? Fikk de med seg noe i løpet av månedene på Fossnes som har båret dem og bevart dem?
Jeg sier til elevene hvert år: Det er fint at du har bestemt deg for å være en kristen, men den bestemmelsen holder ikke. Det er som Josva sa til folket: «Dere vil ikke makte å tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han, han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder» (Jos 24:19).
Det finnes ikke kraft i oss til å bevare oss i troen på Jesus og syndenes forlatelse. Nei, det er noe annet som må holde oss oppe, som må bevare oss, og det er Guds egen makt i Ordet: «dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid» (1Pet 1:5).
Så formaner vi elevene til faste og gode rutiner for andaktsliv, at de må finne sin plass i den troende forsamling og gå der av sedvane, som det stod om Jesus i tidligere oversettelser (Luk 4:16). Det er bare Ordet selv, lov og evangelium, som kan holde tørsten og sulten etter Jesus og evangeliet oppe hos oss. Og det er som med mannaen i ørkenen. Den kunne ikke lagres, men måtte hentes ny hver dag.
Slik er det også med gudslivet, det må hente sin næring på ny og på ny, det må stadig holdes oppe gjennom Ordet om Jesus. Vi kan ikke leve gjennom det vi vet,
men bare gjennom Ordets stadige dødende og livgivende gjerning i våre liv. Jeg vil derfor avslutte denne hilsen med et ord fra Jakobs brev: «Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler» (Jak 1:21).